Tirsdag 16. februar ratifiserte Burkina Faso og Moldova den internasjonale klasebombekonvensjonen, og fire dager etter at Danmark gjorde det samme er det nå endelig tid for å telle ned ukene til konvensjonen formelt trer i kraft om 6 måneder.   

Foto: ICRC/ M. Kokoîc

Sterkt sivilt engasjement

Røde Kors Ungdom har jobbet aktivt for et klasebombeforbud i flere år, og har bidratt til å påvirke opinion og beslutningstakere både her hjemme og internasjonalt. Svært mange organisasjoner og enkeltpersoner har engasjert seg i den internasjonale kampen, og de sterke stemmene fra sivilsamfunnet har vært av overveiende betydning for å få forbudet på plass. At man på knappe 15 måneder siden avtalen ble åpnet for signering har kommet så langt som man nå har, kan sees på som enda et bevis på det brede globale engasjementet for å kvitte seg med disse våpnene.

Norge må øke presset frem mot første statspartsmøte

-  Nå er det viktig at de statene som enda ikke har signert, samt de som ikke har rukket å ratifisere, får ytterligere press på seg til å gjøre dette. Norge har spilt en svært aktiv rolle i hele denne prosessen og har påtatt seg et stort humanitærpolitisk ansvar. Det må følges opp også fremover, både med hensyn til å påvirke andre stater og å yte humanitær og teknisk bistand til ofre og deres lokalsamfunn, sier leder i Røde Kors Ungdom, Camilla Helgesen.

Det første møtet mellom statspartene vil finne sted i Laos i november. Laos er fortsatt ansett å være det landet som er hardest rammet, mer enn 30 år etter at USA slapp klasebomber over landet.

Statene allerede i gang med å destruere sine lagre

Totalt 104 land har underskrevet avtalen siden den ble åpnet for signering i Oslo i desember 2008. Norge signerte og ratifiserte konvensjonen 3. desember 2008, samme dag som den offisielle underskriftsseremonien fant sted.

Konvensjonen forbyr all bruk, utvikling, produksjon, salg, overføring og lagring av klaseammunisjon, og setter strenge tidsfrister for destruksjon av lagrede klasevåpen og rydding av landområder. I tillegg pålegger den statene å hjelpe ofre og samfunn som er rammet. Til tross for at avtalen formelt ikke trer i kraft før om at halvt år har et titalls stater allerede startet arbeidet med å destruere sine egne klasebombelagre.

- Norge vil i tråd med konvensjonen destruere all sin klaseammunisjon i løpet av de neste månedene. Vi bidrar også med over 100 millioner kroner i året til innsats for rydding og hjelp til ofrene for klaseammunisjon, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding 17. februar.

De humanitære konsekvensene av klaseammunisjon er katastrofale. Ammunisjonen har en høy blindgjengerrate, og utgjør en enorm trussel mot sivile. Særlig barn rammes hardt; data fra en undersøkelse i Kosovo gjort av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) viste at det var fem ganger større sannsynlighet for at offeret var et barn under 14 år dersom klaseammunisjon var årsaken til ulykken.