Globale regelverk

Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumenter og den internasjonale humanitære folkeretten sier noe om blant annet hvem som er å anse som flyktning og hvem som ellers har rett til internasjonal beskyttelse, hva slags beskyttelse som skal gis, og byrdefordeling mellom land.

Den grunnleggende beskyttelsen er i utgangspunktet ment å skulle gis i ens eget hjemland gjennom menneskerettighetene. Npr denne beskyttelsen er fraværende, sier flyktningeretten at personer som ikke kan få beskyttelse i eget land, kan søke om å få internasjonal beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 er det viktigste beskyttelsesinstrumentet.

Flyktningkonvensjonen av 1951 inneholder bestemmelser om hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse, og om hvilke rettigheter en flyktning har.

En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet. politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at han/hun befinner seg utenfor sitt eget hjemland, det vil i har krysset en internasjonal grense. Ingen må sendes tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare.

FNs retningslinjer for internt fordrevne fra 1998 er en samling av de viktigste rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjellige juridiske instrumenter i internasjonal rett, deriblant Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, Konvensjonene om sivile og politiske rettigheter om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter av 1966, samt de fire Geneve-konvensjonene om beskyttelse av personer og gjenstander i krig. Retningslinjene er delt inn i fire hovedtema: ikke-diskriminering, bevegelsesfrihet, fysisk sikkerhet og humanitær assistanse.

Menneskerettighetserklæringen av 1948 inneholder fundamentale menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk bindende erklæring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange av disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sedvanerett. De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumenter og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt i Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 som omfatter retten til å søke asyl ("Enhver har rett til i andre land å søke og å ta imot asyl mot forfølgelse.").