Tekstene Drømmen om Utlandet og Hjemkomst er skrevet med utgangspunkt i historiene til jenter som har opplevd tvangsprostitusjon. Tekstene understreker viktigheten av forebyggende arbeid og rehabilitering.
Tekstene kan leses opp eller fremføres som teatermonologer.
Drømmen om Utlandet
Det er ikke mitt ønske
å reise
Men mor er syk
og vi har ikke penger til medisiner
Hvis hun ikke får hjelp vil hun dø sier far
Det er best at du reiser sier han
Det er best for oss alle
Naboen vår
hun var her i går
Hun sier hun kjenner noen
som trenger folk
på en fin restaurant
i en by ved havet
i utlandet
i Italia
Det går en buss
mandag morgen
og visum koster ikke mye
Hun vet hvem vi kan spørre
Tre måneder i utlandet
kanskje mindre
og vi kan leve godt resten av livet
Og mor vil bli frisk
Far sier det er trygt
helt trygt
Han sier at Elena kan bli med også
hvis jeg vil
så er vi to
Elena er bestevenninnen min
Det er lettere når man er to
Det er ikke mitt ønske
Men jeg må
De sier det er best sånn
ellers dør mor
og da er det min skyld
Det er nok best sånn
Hjemkomst
Jeg hadde aldri hørt om mennesker som blir kjøpt og solgt
Når kvelden kommer
tenker jeg
på det som skjedde
Det er nesten så jeg fortsatt kan kjenne lukten
av de skitne madrassene som vi sov på
jeg og en jente fra et annet land
Lili het hun
Hun ble solgt per minutt Lili
To euro minuttet
En dag orket hun ikke mer
Hun lå på gulvet og slo rundt seg
Vi vet ikke hva vi skal gjøre med deg sa de
Så satte de henne oppå en flaske
og kastet henne ut gjennom vinduet
fordi hun sa hun ville hjem
Jeg fikk snakke med moren min på telefonen
mens de holdt en kniv mot halsen min
Hun spurte meg hvordan jeg hadde det
De river meg opp tenkte jeg
De spidder meg på et staur og spikrer meg opp
De flår av meg skinnet
Spretter meg opp som slakt
Men jeg sa
Alt er bra
Jeg har det bra
Så kom politiet
Dagen jeg hadde ventet på
De stormet inn i leiligheten
De tok meg med
Jeg skulle få reise tilbake til landet mitt
Da jeg kom hjem sa de
naboene
at de hadde hørt det
at jeg var prostituert
Det var ikke sånn det var sa jeg
men ingen ville høre
Og jeg ser henne hver dag
hun som sendte meg til utlandet
Hun bor i landsbyen vår
Hvis du forteller noe dreper vi deg
Så jeg sier ingenting
De har fått vite at jeg er HIV-positiv
Og jeg får ikke bo hjemme lenger
Du er en skam for familien sier mor
Jeg trenger et sted og bo
og en jobb kanskje
sånn at jeg kan tjene mine egne penger
Egentlig har jeg alltid drømt om å studere ved Universitetet
Bli lege
Men noen ganger tenker jeg at
jeg skulle blitt der jeg var
Aldri reist hjem igjen
Her har jeg ingenting
Ingen familie
Ikke et hjem
De kaster stein etter meg
så snur de ryggen til
Jeg har en sånn
kvalmende følelse i magen
av ubehag og rastløshet
En lengsel etter at alt skal være over
Noen ganger
i utlandet
fikk vi sjokolade
Her har jeg ingenting
Last ned monologene her.