1 1998 begynte daværende presidenten i Colombia fredsforhandlinger med geriljagruppen Farc (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo, Colombias revolusjonære væpnede styrker – Folkets hær). 8. November samme år ble det bestemt at hæren skulle trekke seg ut av 5 kommuner og erklærte sonen for ”sonen for dialog”. På samme tidspunkt overtok Farc kontrollen over disse 5 kommunene, som til samme er like store som Sveits.

Røde Kors fikk komme inn i sonen som eneste organisasjon. Deres oppdrag var å ha permanent tilstedeværelse i denne sonen og hjelpe befolkningen med aktiviteter innenfor helse, opplæring i førstehjelp og andre aktiviteter innenfor programmene til Røde Kors. Eneste krav som ble stilt var at de ikke fikk lov til å gi opplæring i Internasjonal humanitær rett (IHR). Diego, tidligere direktør i Røde Kors Ungdom Manizales var en av 3 frivillige fra distriktet Caldas som ble valgt ut til å jobbe i en av disse kommunene. Oppdraget hans begynte 8. Desember 1998.

”Det var første gang jeg så gerilja soldater.”

Han forteller at respekten han hadde for emblemet og prinsippene til Røde Kors økte etter denne opplevelsen. ”Det er i feltet en ser hvor sterke våre prinsipper er. Selv om mange i lokalsamfunnet ikke hadde så mye kunnskap om historien til Røde Kors, hadde de enormt mye respekt for oss. De så at alle de ulike aktørene stolte på oss; politiet, militære, geriljaen og regjeringen. Vår nøytralitet var alfa og omega i denne situasjonen”.

”Soldatene prøvde ofte å utfordre oss til å gjøre en feil, og vi følte oss overvåket hele tiden. Målet deres var å få oss til å si noe politisk eller gjøre noe som bryter med prinsippene. Som regel var det de øverste lederne i geriljagruppen som var de verste. Med kommentarer som: ”Tror du din uniform beskytter deg? Bytt over til vår side, det er vi som er beskyttet på grunn av vår uniform, ikke dere. Hos oss kan dere snakke fritt, ha meninger”.  Diego forteller om sterke møter med disse mennene i militæruniformer. Diego forteller videre: ”I denne situasjonen kunne vi aldri glemme hvorfor vi var der, uavhengig av om vi hadde på oss Røde Kors uniformen eller ikke”.

De frivillige måtte hele tiden være forsiktige med hva de sa. ”Vi tenkte at de kunne høre oss overalt”. Diego og to andre jobbet mye med aktiviteter for barna. De ble kjent med en 11 åring som viste stor interesse for Røde Kors og ble ofte med de frivillige på kontoret. Etter at de reiste fra sonen fikk de høre at geriljaen hadde brukt denne 11 åringen som informant.

Diego mener nøytraliteten er det viktigste virkemiddelet for å oppnå det som er viktigst for Røde Kors - å hjelpe andre.

For å bevare nøytraliteten og forhindre altfor stor press på de frivillige, skulle hvert oppdrag kun vare i 30 dager. Diego sin gruppe var den første gruppen som skulle sendes hjem etter 30 dager, da en ny gruppe var klar til å komme inn i sonen. Farc derimot var ikke enig i denne byttingen av de frivillige og holdt Diego og resten av hans kollegaer igjen i nesten 13 dager. ”Byttingen var helt nødvendig, det var enormt stor press på de frivillige. En av de frivillige fikk panikkanfall ved synet av så mange geriljasoldater”.

Diego har deltatt på to andre lignende oppdrag, den siste i 2003. Geriljaen og de paramilitære gruppene hadde tatt kontroll over hver sitt område, og det foregikk harde kamper mellom de to gruppene. Veien inn til landsbyen som var kontrollert av de paramilitære gruppene var sperret, eneste veien inn til byen var gjennom landsbyen som var kontrollert av Farc. Kommunikasjonen til denne landsbyen med omverden var kuttet og matmangelen var dramatisk. Røde Kors var den eneste organisasjonen som fikk komme inn i landsbyen for å dele ut mat. ”Hadde ikke vi fått kommet inn, hadde folk sultet i hjel,” sier Diego.

Diego er en av mange frivillige i Røde Kors som har sett hvor viktig nøytralitetsprinsippet er. Det er i slike situasjoner vi som frivillige blir satt på prøve, og det er nettopp i slike situasjoner vår nøytralitet er det sterkeste våpenet vi har. Selv om vi i Norge befinner oss langt unna krig og konflikt, er det ikke mindre viktig at vi fortsetter å være nøytrale og fortsetter diffusjonen av våre prinsipper.  Vårt oppdrag er å hindre og lindre nød, uavhengig av hvem som lider.