Røde Kors Ungdom
Forsiden
Kontakt
Innholdsoversikt
Logg inn
SØK
English      Aktiviteter      Engasjer deg      Aktuelt      Om Røde Kors Ungdom

Skriv til meg på: johmoetho@gmail.com og les bloggen min på: lifeofthomasmj.blogspot.com. Da kan vi snakkes direkte på tema eller så kan du bare kjøre i gang via Røde Kors eller Amnesty: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/index (Det finnes også uendelig mange flere gode organisasjoner å jobbe fra,  jeg mener Røde Kors er det beste nettverket som utgangspunkt)

Send e-post til youth@redcross.no eller ring oss på telefon 22 05 40 00.

Ja takk, jeg ønsker å få Røde Kors Ungdoms nyhetsbrev

Virkeligheten fra Andre Verdenskrig lever

Av Thomas Moe Johansen, Ungdomsdelegat i Sudan for Norges Røde Kors

(26.01.2009) Har du noen gang hørt historiene fra bestemor og bestefar om hvordan det var å være barn under Krigen? Har du hørt dine oldeforeldre fortelle fra Krigens dager? Jeg har mange ganger hørt dem og flere ganger ikke trodd mine egne ører om hvor forferdelig det må ha vært. Bare for å nevne noen eksempler: Hemmelig politi, bombing, tortur, interneringsleire, raseskille, religionsskille, sult og mest av alt en grusom utrygghet. Ingenting var sikkert. Å planlegge én måned frem i tid var en vits, en luksus. Du kunne være i deler i morgen eller fem minutter fra nå.

Forstår du hvor jeg vil hen? Forstår du også innerst inne hva jeg føler jeg må si her og nå? Krig betyr krig. Med det mener jeg at alle sivile som er låst inne på Gazastripen i skrivende stund er i Krigen. Vi i Norge har et nært forhold til ordet ”Krigen”, enda etter nesten tre generasjoner. Det som skjedde i de fem årene mellom 1940 og 1945, var så grusomt at vi fremdeles husker detaljene.

 

Kan du fortelle meg om noe annet vi nordmenn husker så godt som andre verdenskrig? Krigen er forresten også på langvarig besøk i Sudan, DR Kongo, Sri Lanka, Somalia, Afghanistan, Colombia og mange flere land. Krigen er virkelig en fiende av menneskeheten. Dette klarte vi å komme sammen om etter andre verdenskrig. Vi formet organer og styrket organisasjoner som jobbet for fred og et minstemål for hvordan mennesker SKAL behandle hverandre.

 

Sammen kan vi drukne elendigheten

 

Og hva ser jeg i dag? Jeg ser en haug med høyt utdannede og ellers meningssterke mennesker kritisere og hakke i vei på problemene ved disse samme organisasjonene og organene. Og de om det. Det er kanskje ikke vanskelig å bli enig om at det er nok av dem som vil evaluere arbeidet. Så skal ikke vi som klør etter å få noe gjort, slå oss sammen om å drukne elendigheten med vårt håp og evne til handling. Hva sier DU? Jeg valser glatt rett inn på Gaza med DEG her og nå for å redde liv og kreve et minstemål opprettholdt for hvordan menneskene der behandles. Og det samme gjelder alle de andre stedene.

 

Hva sier du?

 

Så hva sier du? De sier at man er en del av løsningen eller problemet. Den som tier samtykker. Jeg finner sjelden kritikere som er en del av en løsning. Jeg finner dem kritisere løsningen også. La oss derfor samle oss bak de kreftene som representerer minstemålet vi har valgt for oss selv – MENNESKERRETTIGHETENE OG KRIGENS REGLER. Dette er det vi har bestemt at vi skal ha for hverandre. Og vi ber virkelig ikke om mye. Kom med meg og gi blaffen i de som sitter trygt hjemme med alle verdens meninger og kunnskaper. En menneskerettighetsforkjemper her i Sudan sa til meg:”The state sets up a large number of fake Human Rights Organizations to drown the ones who are serious. This is after they realize they cannot stop us. And I understand them, because if they did not, and we would have our voice freely distributed, we would very soon take over in just share numbers”.

 

Dette er makten vi har fått. Vi som menneske har en egen evne til å realisere de sterkeste ønsker og i tillegg er vi uten tvil et enormt flertall i verden som ønsker disse minstemålene. Alt jeg trenger er DEG. Så sier du det samme, også er vi fort plagsomt mange.

Ditt navn:
Melding:
Legg inn kommentar