Myndighetene i Sudan hevder at kun 8000 mennesker lever med hiv i Sudan, et tall ingen kan ta seriøst. UNAIDS anslår at det reelle tallet på antall smittede er et sted rundt 320 000, men ingen sikker data finnes. I Sudan har vi ikke et statisk sentralbyrå eller et folkehelseinstitutt som følger med utviklingen, og som forteller oss hvordan vi kan bekjempe viruset mest effektivt. I Sudan sloss vi mot en usynlig fiende. Vi vet at den er der, men vi vet ikke hvor, hvor stor den er, eller hvor den vil angripe neste gang. Derfor er det utrolig viktig å jobbe preventivt, å gi innbyggerne informasjon om hvordan hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner smitter, og hvordan man kan beskytte seg.

No electricity - no english

Port Sudan består av bydeler; ”Buluks” som er delt etter etniske skiller. I al-Ingaz bor det flyktninger og IDP’er fra Sør Sudan, og Juma har dannet en lokal Røde Halvmåne forening blant dem. Jeg var invitert for å holde en workshop i Seksuell Helse, og jeg måtte huske på to ting; kahraba ma fi og inkliziiya ma fi. No electricity – no english.

Jeg oversatte Aktivt Valg-puslespillet til arabisk, og brukte sikkert to uker på å få printet det ut, og laminert det. I Sudan tar ting tid! Noen endringer på puslespillet måtte også gjøres. Klamydia er ikke særlig utbredt i Sudan, derimot er syfilis og gonoré, samt hepatitt veldig vanlig, og veldig farlig. Men hiv fortsetter å være den største trusselen. Den andre forandringen gjort på puslespillet er kulturelt betinget. Mens vi i Norge kjemper kondomets sak, må vi forholde oss til religion og sharialoven i Sudan.

- This is a penis!

- Det er viktig at ikke Røde Halvmåne blir oppfattet som en organisasjon som oppfordrer til ”ulovlig sex”, Sier Hibba, en av de frivillige i Røde Halvmåne som jobber med seksuell helse.  Når vi snakker om beskyttelse mot Seksuelt Overførbare Infeksjoner legger vi derfor større vekt på 1) avholdenhet fra sex, 2) hold deg til en partner (altså sex kun innenfor ekteskapet), eller som siste mulighet 3) bruk ”protective methods” (altså kondom).

Programmet for workshopen var enkelt nok; Jeg fortalte om våre aktiviteter i Røde Kors Ungdom i Norge, og hvordan disse seksuelt overførbare infeksjonene finnes i hele verden, men at hvilke som er mest utbredt hvor varierer. Så måtte vi leke litt, bryte isen, som er desto viktigere når vi ikke snakker samme språk. Deretter var det klart for å løse puslespillet – deltakerne var kjempeflinke, og Mahmud gjorde en kjempejobb med å gå igjennom, rette og forklare.

Kondomdemonstrasjonene bød på en utfordring. Å bruke dildoer, som vi gjør i Norge, er helt uaktuelt. Så jeg foreslo å kjøpe bananer eller agurker, men det ville visstnok vært verre. ”Anine, du kan ikke tre et kondom på mat!” Mahmud foreslo å gjøre demonstrasjonen på en hånd, men det ble også bare kløn. Løsningen ble å bruke en brusflaske jeg hadde fått som ”velkomstdrikk”, og deltakerne lo godt da jeg holdt flasken frem og sa ”This is a penis.” Da det var etablert at flasken var en penis kunne vi fortsette demonstrasjonen, og flere av de frivillige ville også prøve å tre kondomet.

Alt i alt gikk workshopen over all forventning; men da jeg kom tilbake på kontoret, fikk jeg streng beskjed om å endre navnet på workshopen. I Sudan kan vi ikke undervise i seksuell helse, det vil bety at vi oppfordrer til seksuell aktivitet. Men vi kan undervise i seksuelt overførbare infeksjoner. 

En lang vei å gå

Min erfaring er at mens ungdommen og de frivillige i Sudan både har kunnskap, interesse og åpenhet nok til å ta kampen mot hiv på alvor, blir de begrenset av resten av samfunnets holdninger og redsel for å bryte barrierer. Det er en lang vei frem til åpenhet rundt temaet og kondomer er et stort tabu, på tross av at mange har utenomekteskapelig sex i det skjulte, og hiv spres i takt med fortielsen.