Engasjerte Røde Kors/Røde Halvmåne-engasjerte fra hele verden. Den nydelige byen Langenlois. Interessante foredrag. Morsomme aktiviteter. Kreative workshops. Variert program. Byvandring i Wien. Sterke inntrykk i Manthausen konsentrasjonsleir. Nye opplevelser. Venner for livet. Spe på med godt humør og et høyt energinivå, og du begynner å nærme deg den gode stemningen på den internasjonale ungdomssamlingen i Langenlois, Østerrike.

I midten av juli arrangerte Østerrikes Røde Kors Ungdom sin 56. internasjonale ungdomssamling i Langenlois. Dette er en årlig samling som samler engasjerte ungdommer fra nasjonalforeninger over hele verden for å utveksle ideer, meninger, erfaringer og kulturelle forskjeller, samtidig som man får venner for livet. 

Samlingen fokuserer på internasjonal forståelse, og hvert år har de et tema som hele opplegget blir basert på. Årets tema var “WANTED: YOU(TH) – young people creating positve images by choice”, og satte innsatsen til de frivillige i sentrum.  Meningen var å utdanne morgendagens ledere i hvordan man skal jobbe med frivillige og hvordan motivere dem til å fortsette med det fantastiske arbeidet de gjør som frivillig. Det satte også fokus på at alle skal føle seg inkludert og respektert, og at det er viktig å jobbe sammen for et felles mål.

Opplegget inneholdt alt fra foredrag til leker og praktiske oppgaver. Fellesnevneren var at alt var relevant i forhold til våre syv prinsipper, og at det var temaer som påvirker oss, uansett hvor vi befinner oss i verden. Vi hadde foredrag om blant annet internasjonal humanitær rett, HIV/AIDS og hvordan det er å jobbe som Røde Kors/Røde Halvmåne-delegat i kriseområder. I tillegg fikk vi prøve å lage film, organisere arrangementer, delta på kreative workshops, diverse leker og mye, mye mer.

En av de første dagene hadde vi en økt der alle deltakerne skulle skrive ned oppfatninger og meninger de hadde om de forskjellige deltakerlandene. Alle ble nok kvitt en del fordommer i løpet av den dagen, men vi lærte også mye nytt, f.eks. at det er sant at man spiser insekter i Thailand, og at det faktisk finnes snø i Bulgaria. I tillegg fikk vi avkreftet oppfatninger om at det alltid er kaldt i Norge og at alle norske jenter er blonde og blåøyde. Vi fikk også vite at det Norge var mest kjent for blant de østeriske deltakerne, var Alexander Rybak og en håndkrem med norske ingredienser av et eller annet slag.

Ekskursjoner:
I Wien fikk vi utdelt et kart og en hel dag til disposisjon for egne oppdagelser, så man kunne enten velge å besøke historiske monumenter, vandre gatelangs, gå på shopping eller finne seg en plen og nyte sola. Før vi reiste tilbake til Langelois igjen, hadde vi en flashmob på et av de sentrale møtestedene i Wien. Alle sto helt stille i 2 minutter mens logoen til Østerrike Røde Kors Ungdom ble holdt opp.

I Manthausen konsentrasjonsleir delte vi oss i to grupper som fikk hver sin guide som viste oss rundt. Kvelden før hadde vi besøk av Mr. Marco Feingold, som overlevde fire forskjellige konsentrasjonsleirer i løpet av andre verdenskrig. Han fortalte historien sin som en introduksjon til besøket i Manthausen. Vi fikk se forskjellige bygninger og monumenter, og ble fortalt flere brutale historier om hva som skjedde der under krigen. Den ene var mer ubegripelig enn den andre, og vi dro derfra med mange sterke inntrykk vi sent vil glemme.

National Pub og annen moro:
National Pub var en form for kveldsaktivitet der de forskjellige delegasjonene byttet på å stå for underholdningen. Hvert land fikk sjansen til å lære de andre deltakerne noe om sitt land, f.eks. dans, sang, matlaging, språk eller noe annet kreativt. Det ble satt av et par timer til forberedelse før resultatet ble presentert for resten av deltakerne. Vi prøvde oss på en folkedans Kristine hadde danset én gang før, og etter en del øving med hjelp fra youtube, var vi klare for å lære bort dansen til de andre. Resultatet ble ganske bra til slutt, men ingen av oss kommer nok til å satse på en karriere som danselærer.

En annen kveld organiserte vi et fakkeltog gjennom hele byen for å vise vår internasjonale innsats for fred. Til slutt endte vi opp i en park der vi tente bål, leste opp fredsmeldingen vår og sang sanger til langt på kveld.

Festival of Nations:
Lørdag 23.juli var det duket for campens store høydepunkt, nemlig avslutningsseremonien Festival of Nations. Det var et åpent arrangement, og det kom folk fra både Langenlois og delegater fra Østerrikes Røde Kors for å få med seg den imponerende avslutningen. Alle deltakerne presenterte hjemlandet sitt i form av et underholdningsinnslag som dans, diktlesing, sang eller kort presentasjon av landet, i tillegg til å lage en nasjonalrett. Vi prøvde oss på lefsebaking for første gang, og etter litt prøving og feiling fikk vi til noen ganske gode lefser. De falt i hvert fall i smak hos resten av gjengen, så da må vi ha gjort noe riktig.

Vi skulle egentlig vise en norsk folkedans, men med tanke på hva som skjedde i Oslo og på Utøya dagen før, valgte vi å si noen ord om det etterfulgt av ett minutts stillhet for ofrene. Vi valgte også å bruke litt av standområdet vårt til å sette ut lys som folk kunne tenne, i tillegg til noen bilder og minneord. Det var spesielt å se situasjonen fra utlandet, men alle som var der var, var helt supre! Jeg har aldri fått så mange støttende kommentarer og klemmer på en kveld! De var virkelig Røde Kors’ere/Røde Halvmåne’re på sitt beste!

Alt i alt, var det to helt fantastiske uker vi aldri kommer til å glemme, og vi håper Norges Røde Kors Ungdom vil fortsette å sende folk til denne samlingen i årene som kommer, for det er uten tvil en uforglemmelig opplevelse man ikke vil angre på i ettertid!

Her er en film fra oppholdet vårt:

http://www.youtube.com/watch?v=Y3H_jHcIM7A

og en fra flashmoben i Wien:
http://www.youtube.com/watch?v=i4bX3czichs&feature=related

Fredsmeldingen fra fakkeltoget:

Dear World,

We have a dream!

In today’s society, little effort is made to stand up for harmony. Peace is not something we can owe, however we can show it through our own actions, like we do today at our Peace-Walk.

We have a dream!

Everybody is talking about Peace and how important it is for our welbeing. Politicians debate it in a global context, our parents preach about it at home and our teachers try to teach the meaning of it in our classrooms. But do they believe in it?

We have a dream!

We want to find our own way to bring Peace in our society.

For many people, Peace is the most important thing and it stands for believing, friendship and the opportunity to lead a calm and normal life.

We have a dream!

In a world of conflicts more understanding, respect and the willingness to unite are needed. Us, the members of the Red Cross/Red Crescent Movement from all over the world, try to make a stand: Peace mustn’t be just a word!

Just like Mahatma Gandhu said: «There is no way to Peace, but Peace is the way».

Peace starts within ourselves – let’s pass it on through lightning our torchlights.