De menneskeskapte klimaendringene verden står ovenfor i dag har brutale konsekvenser for millioner av mennesker over hele verden. I følge FNs klimapanel må klimagassutslippene på verdensbasis reduseres med 50-85 % innen 2050 for at en temperaturstigning på mer enn 2-2,4 grader skal unngås. En slik temperaturstigning vil føre til at opp mot to milliarder mennesker mister drikkevannet sitt. Øyer og elvedeltaer hvor hundrevis av millioner bor kan forsvinne under havet. Ekstremvær som hetebølger og orkaner vil få katastrofale konsekvenser for blant annet matproduksjon og levekår.
Mennesker som drives på flukt som følge av klimaendringer er et reelt og økende problem verden over. Befolkningsgrupper må allerede i dag ufrivillig flytte fra utsatte øyer eller tørkerammede områder. Mange fordrives internt i sine egne land, og sårbare stater rammet av naturkatastrofer og klimaendringer bærer derved hovedbyrden og ansvaret for beskyttelsen av disse menneskene. Folk som er fordrevet over internasjonale landegrenser på grunn av naturkatastrofer og klimaendringer har mangelfulle juridiske rettigheter, og omfattes ikke av dagens flyktningregelverk.
Undertegnede organisasjoner har på bakgrunn av dette følgende krav:
· FNs klimapanels tilrådninger om utslippskutt må følges opp
Det er viktig å unngå en stor temperaturøkning. Det at mennesker drives på flukt som følge av naturkatastrofer og klimaendringer og menneskeskapte klimaendringer henger sammen. For at antallet fordrevne ikke skal eskalere i fremtiden, er det viktig at det tas et internasjonalt ansvar for å følge FNs klimapanel sine anbefalinger. Rike land har et særskilt ansvar her.
· Norske myndigheter må aktivt støtte prosjekter i sør som er rettet mot å gjøre lokalsamfunn mindre sårbare og bedre i stand til å takle klimaforandringer.
For å ta utfordringen klimafordrivelse representerer på alvor, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming til utfordringen. Dette innebærer det overstående og de understående punktene, samt å øke tilpasningsdyktigheten til lokalsamfunn i utviklingsland. Det er behov for en bred tilnærming til tilpasning, og ressurser må investeres i hele spekteret av tiltak for å bidra til tilpasning, inkludert katastrofehåndtering, humanitær respons og utviklingsarbeid. Disse tiltakene vil redusere både den interne og internasjonale fordrivelsen som følge av klimarelaterte naturkatastrofer og klimaendringer.
· Norske myndigheter må åpne for at flukt på grunn av naturkatastrofer eller alvorlige klimatiske endringer skal kunne bli vurdert som kriterium for opphold i Norge.
På samme måte som lovverket i Sverige og Finland er bygget opp, må Norge åpne for at mennesker det ikke er forsvarlig å sende tilbake til hjemlandet sitt, kan bli vurdert for midlertidig eller permanent beskyttelse, ikke kun for opphold på humanitært grunnlag. Det er viktig at Norge tar sin rolle som en internasjonalt anerkjent aktør, og går foran med et godt eksempel i forhold til beskyttelse av ofrene for klimakatastrofer.
· Norske myndigheter må ta initiativ til internasjonale tiltak for å styrke juridiske rettigheter og beskyttelsesmekanismer for folk som blir fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendring.
Det å sikre rettighetene til klimafordrevne her i Norge, er ikke nok. Norge må initiere en internasjonal debatt om klimafordrevnes juridiske rett til beskyttelse. I prosessen rundt å sikre klimafordrevnes rettigheter, er det viktig at dette ikke skjer på bekostning av rettighetene menneskene som allerede er beskyttet av flyktningkonvensjonene har. Norge må fortsette å arbeide for at en fremtidig klimaavtale anerkjenner flukt og humanitære konsekvenser av klimaforandringen
Natur og ungdom Røde Kors Ungdom Flyktninghjelpen