Sommeren 2007 startet Røde Kors Ungdom opp et nytt fokusområde ved navn ”Når katastrofen rammer”. Hensikten med fokusområdet er å sette fokus på internasjonale katastrofer ved å informere, inspirere og mobilisere ungdom. I 2009 ble fokuset på temaet menneskehandel, og etter en tid ble leksehjelpen for kvinner utsatt for menneskehandel dannet da det var et stort behov for et slikt tilbud og man ønsket om å forbedre situasjonen for ofrene.  Leksehjelpen samles en dag i uka, der vi lager og spiser felles middag og de frivillige hjelper sine kontaktpersoner med leksene og sosialiserer.

Kvinnene som bryter med miljøet de har vært i får tilbud om studier så de har noe å falle tilbake på og vise til når de eventuelt reiser hjem til sine hjemland.  De fleste kvinnene har lite formell utdannelse, og enkelte kan verken skrive eller lese, derfor har det vært et sterkt behov for leksehjelp til kvinnene som skal begynne å studere, mange for første gang i sitt liv. Det er vanskelig å gjennomføre studiet, og ikke minst eksamen. I tillegg er behovet for noen å snakke og være sosial sammen med viktig, samt å ha noen som kan lære kvinnene grunnleggende samfunnslære og noen å praktisere norsk med. Tillits- og selvtillitsbygging er svært viktig. Kvinnene har også et stort behov for å ha et nettverk rundt seg og derfor bidrar Oslo Røde Kors Ungdom med leksehjelp, vennskap og tillits- og selvtillitsbygging.  Målet er å skape noe som kan være et positivt bidrag i kvinnenes hverdag. Tilbudet har blitt svært godt mottatt, både av kvinnene selv og av andre aktører som arbeider med problematikken til daglig.

Å være frivillig på leksehjelpen er fantastisk, man føler man få så mye tilbake ved å være tilstede for kvinnene. Man føler man gjør en forskjell, selv om den er liten, og det er også fint å delta på noe over tid, hvor man selv ser utviklingen og som har en viss kontinuitet. Mange av kvinnene som kommer til oss er naturlig nok veldig skeptiske, tar ikke del i gruppa og sier ikke stort den første gangen de kommer. Dette endrer seg for når de blir ”varme i trøya”.  Men det er ikke nødvendigvis en direkte tilbakemelding eller en stor utvikling man overværer. På leksehjelpen blir det de små forandringene i hvordan kvinnene oppfører seg og kommuniser med deg som utgjør en forskjell. Det kan være et smil, en klem, eller “sees neste torsdag” etter lang tid med innadvendthet og skepsis som gjør det verdt å jobbe frivillig på leksehjelpen. Man skjønner plutselig at man har en betydning i kvinnenes hverdag.  Nå har vi også fått forespørsel om å utvide tilbudet til å også gjelde besøksvenn for flere kvinner, så vi føler at det nytter!