Har hørt at de som var i Libanon i fjor måtte reise hjem pga bombinga og krigen? Stemmer det? I år er det flom i Kenya, "borgerkrig" i Colombia og urolig også i Nepal. Er det trygt å reise ut? Synes det er litt snodig at Røde Kors Ungdom velger så urolige land...

I Røde Kors er vi svært nøye på sikkerheten. Om det ser ut som vi velger urolige land, er nok ikke det meningen. Men samtidig er det jo viktig at vi er der vi trengst. Derfor velger vi Kenya fremfor feks England eller Spania. Men som sagt, vår Ungdomsdelegater må følge svært strenge sikkerhetsregler. I Kenya kan en feks ikke ta kollektivtransport alene.

Jeg var selv ungdomsdelegat i Kenya i fjord og kan skrive under på at Røde Kors setter sikkerheten svært høyt. Til tross for visse uroligheter i landene delegatene er sendt ut til vil sikkerheten til en hver tid bli vurdert og være ivaretatt. Min erfaring fra Kenya er gull verdt hvor jeg virkelig har fått oppleve hvor viktig Røde Kors er i katastrofer og ellers i situasjoner hvor sivilbefolkningen er sårbar. Ikke minst har jeg sett hvor viktig vi ungdommer er for organisasjonen!

Hei Kristoffer. Jeg var selv ungdomsdelegat i Libanon 2004-2005. Som Vigdis og Aleksander skriver, er også min erfaring at sikkerhet har svært høy prioritet i Røde Kors. Ungdomsdelegatene reiser ut hvert år i september og kommer hjem i juni, derfor var det ingen ungdomsdelegater i Libanon under krigen i sommer. Ada og Kenneth, som var ungdomsdelegater i Libanon i fjor, kom hjem i juni, som planlagt. Under krigen i sommer jobbet Libanon Røde Kors Ungdom døgnet rundt for å yte hjelp og bistand til internflyktninger og andre ofre for krigshandlinger i landet. Årets to libanesiske ungdomsdelegater er utplassert i Kristiansand, og kan fortelle mye mer om dette - de var nemlig der da det skjedde!

Jeg er ungdomsdelegat i Kenya akkurat nå, og vil herved slutte meg til mine tidligere kollegaer. Røde Kors er MEGET nøye med sikkerheten, og vi som ungdomsdelegater har ikke under noen omstendigheter lov til å dra til områder som er urolige og hvor vi kan bli utsatt for forutsigbare farer. Selv om vi gjerne vil være med på hjelpeoperasjoner i trengende områder så får vi ikke lov, og det har selvsagt både positive og negative sider (det er jo ganske frustrerende å ville hjelpe og ikke få lov). Det viktigste er imidlertid at vi føler oss veldig godt ivaretatt som ungdomsdelegater for Røde Kors, og med det omfattende informasjonsnettverket organisasjonen har så kan vi stole på at de vet hva de gjør.