Ofte er det slik med oss fra vesten at vi er mer interessert i å lære bort enn å lære av andre. Jeg tror at ungdom og organisasjoner kan nå humanitære mål gjennom å lære av hverandre. Det jeg mener er at kunnskap og erfaringsutveksling er veien å gå for å nå humanitære mål. For å være en god ambassadør for Røde Kors mener jeg derfor at man bør være instilt på å lære og å lære bort. Er dere enig?

Jeg tror det er ufattelig mye vi kan lære av ungdomsdelegatene som kommer til Norge. Fra dem har vi blant annet fått tilbake melding på at vi bør samle organisajonene vår mer, slik at vi alle føler oss som Røde Kors Ungdommere. Av egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å kommet til et helt nytt land, men en helt annen kultur og måte å organisere Røde Kors på. Derfor har vi som tar i mot ungdomsdelegater et stor ansvar for å ta i mot dem og prøve å støtte dem og forklare dem hvordan ting fungerer i Norge. Hvordan kan vi gjøre dette best mulig? Noen tanker? Kanskje dere som har erfaring med å ha ungdomsdelegater kan fortelle litt om deres erfaringer?! kaja