Rådgiver Jon Ole Martinsen i SEIF sier at denne instruksen er av avgjørende betydning for deres arbeid mot menneskehandel.
– Men vi har påpekt at denne instruks ikke bare skal begrenses til de kvinner som vitner i slike saker, men også de kvinne som anmelder, sier Martinsen til NTB.
Nå vil Martinsen og alle støttespillere i SEIF gå ut med informasjon til miljøene for de kvinner denne saken gjelder. Det vil også komme oppslag om dette, og politiet vil informere de kvinner de kommer i kontakt med.
Få tak i bakmenn.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte lørdag ut instruksen til Utlendingsdirektoratet (UDI) som skal sikre oppholdstillatelse til vitner i menneskehandelsaker.
– Formålet med denne instruksen er både å sikre at ofrene for menneskehandel tør vitne uten å frykte at de blir utsatt for represalier i hjemlandet, og at vi får tatt flere bakmenn, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en kommentar.
Instruksen skal sikre at vitnene som hovedregel blir gitt oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetningstillatelse. Tanken er at det vil gjøre det lettere for kvinner å vitne mot bakmennene, og instruksen åpner for å gi permanent arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge.
Også uten rettssak.
Rådgiver Jon Ole Martinsen påpeker at for SEIF er det også viktig å sikre vitners og anmelderes interesser om oppholdstillatelse i saker som ikke ender opp i rettssalen. Dette kan være en reell situasjon, der bakmenn i menneskehandelsaker klarer å holde seg skjult i Norge, kommer seg unna til utlandet eller på annen måte frir seg fra norsk rettsforfølgelse.
– Da er det viktig at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda følger opp det vi mener statssekretæren legger av intensjon i instruksjonen og innvilget tillatelse til varig opphold, sier Martinsen.
Hemmelig?
SEIF er i all hovedsak i kontakt med kvinner i forbindelse med menneskehandel, men den omhandler i praksis også mindre barn, gutter og menn.
Martinsen peker på at ved tidligere saker, der kvinner er gitt oppholdstillatelse, har praksis vært at kvinner gis både nytt navn og får bosted på hemmelig adresse. Han viser til en kvinne som har levd slik i over seks år.
– Om slikt hemmelighold skal fortsette, vil være helt avhengig av det trusselbilde hver enkelt kvinne står overfor.