Elleve forskere fra hele Norden har deltatt i prosjektet, som var ledet av Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) på oppdrag av de nordiske likestillingsministrene.

I løpet av et år har forskningsprosjektet samlet kunnskap om lovgivning, sosiale tiltak og holdninger til prostitusjon i de nordiske landene. Prosjektet har vært ledet av Charlotta Holmström fra Malmø høyskole og May-Len Skilbrei fra forskningsstiftelsen Fafo i Oslo.

Samtidig med at prostitusjonen er blitt mer internasjonal forekommer den i dag i en rekke forskjellige miljøer og gjennom mange ulike kontaktveier. Internett og mobiltelefoni er eksempler på nye kontaktveier som har fått stadig større betydning for hvordan prostitusjonsmarkedet utvikler seg.
Prostitusjonsmarkedet er altså i dag i stadig forandring, og viten om hvordan situasjonen ser ut i Norden er svært viktig.

Samtidig med at prostitusjonsmarkedet og lovgivningen har forandret seg er det av stor interesse å finne ut om dette har forandret allmenhetens holdning og måte å forholde seg til prostitusjon på. Flere delstudier i prosjektet har undersøkt nettopp dette. Særlig interessant er det at støtten til den svenske loven om kjøp av sex er stor i Sverige - 71 prosent oppgir at de ønsker å beholde sexkjøploven. Men den samme undersøkelsen viser også at folk flest i Sverige har liten tiltro til at loven har hatt noen virkning på utbredelsen av prostitusjon. Bare en femtedel av de spurte tror at antallet av sexkjøpere har minket.

Hva angår resultatene fra prosjektets kvalitative undersøkelser viser det seg at man ser på spørsmålet om prostitusjon mer som et juridisk problem enn som et sosialt og/eller et likestillingsproblem. Både blant myndighetspersoner (politi og sosialarbeidere) og i mediene oppfattes spørsmålet om prostitusjon som en viktig juridisk sak - som en sak om orden og om grensekontroll.

Kjennskapen til omfanget av prostitusjon i Norden er begrenset, og den viten som fins er oppsamlet i spesifikke sammenhenger - fremfor alt i forhold til sosialt arbeid og sosial innsats. Derfor blir aktører og arenaer som ikke fanges opp av sosialt arbeid usynlige (for eksempel menn som selger sex og unge som selger sex på nettet eller på andre arenaer).

Nordiske myndigheter har i de seneste årene vært forsiktige med å presentere overslag over omfanget av menneskehandel med seksuelle formål. Samtidig formodes det ofte fra myndigheter og organisasjoner at antallet er høyt, og at de tilfellene man har identifisert bare er toppen av isfjellet. Det er svært vanskelig å si noe om omfanget av menneskehandel, og det er vanskelig å sammenligne de beregningene av omfanget som blir gjort, ettersom ulike instanser og ulike land bygger disse på forskjellige definisjoner og beregninger.

Charlotta Holmström, prosjektleder
charlotta.holmstrom@mah.se
 

May-Len Skilbrei, prosjektleder
may-len.skilbrei@fafo.no