Det finnes klare regler for når krig er tillat. Det finnes også klare regler for hva som er lov, og hva som ikke er lov når en krig har brutt ut. Disse reglene sier også noe om barnesoldater.
FNs Barnekonvensjon, som er den viktigste av de internasjonale konvensjonene som regulerer barn og unges rettigheter, fastslår at alle under 18 år er å anses som barn. Som barn har man krav på ekstra beskyttelse, skolegang og omsorg. Dette gjelder både i fredstid og i en krigssituasjon.
Så hvordan kan det ha seg at man som 15-åring verken kan kjøre bil, stemme ved valg eller ta viktige beslutninger uten at foreldre godkjenner dem, men man kan rekrutteres som soldat fra man er 15? Her vi vil forsøke og forklare sammenhengen mellom barns rettigheter og krigens regler, og hvorfor Røde Kors Ungdom arbeider for en styrking av barns rettigheter i krigssituasjoner der de risikerer å bli rekruttert som soldater.
Begrepsforklaring – barn og unge
Om lag halvparten av verdens befolkning er unge under 18 år. Begrepene ”barn” og ”ungdom” går ofte over i hverandre. Ungdom er også som barn å regne. Da særlig i det juridiske språket i barnekonvensjonen hvor personer under 18 år regnes som barn. Fordi virkeligheten er så ulik, er det å være ungdom i Norge og ungdom andre steder i verden, svært forskjellig.
Definisjon: Barnesoldat
Barn og unge som deltar i væpnede styrker: ”Personer under 18 år som deltar i enhver form for legal eller illegal væpnet styrke eller væpnet gruppe uansett arbeidsoppgaver. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til kokker, portører, budbringere, og andre oppgaver i slike grupper, bortsett fra familiemedlemmer. Dette inkluderer også jenter som er rekruttert for seksuelle tjenester og tvunget ekteskap.”
Denne definisjonen ble utviklet av internasjonale organisasjoner i 1997.
Krigens regler: Internasjonal humanitærrett
Det finnes faktisk regler i krig. Disse reglene skal beskytte sivilbefolkningen, sårede soldater, krigsfanger, sykehus, helsepersonell og skoler som befinner seg i krigsherjede områder.
De viktigste reglene i krig finner vi i Genevekonvensjonene. Reglene kalles internasjonal humanitærrett. Genevekonvensjonene ble vedtatt etter andre verdenskrigs enorme ødeleggelser i Europa. Røde Kors spiller en viktig rolle i beskyttelsen av disse reglene. I krigssituasjoner har organisasjonen et nedfelt mandat fra verdenssamfunnet til å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnet konflikt. Reglene i krig regulerer også bruken av mindreårige soldater og Barnekonvensjonen har, som vi skal se, en tilsvarende bestemmelse om nedre aldersgrense, slik man finner i Genevekonvensjonene.
Hva sier Genevekonvensjonene om barnesoldater?
Barn under 15 år skal ikke delta i krigshandlinger. I Genevekonvensjonens første tilleggsprotokoll av 1977 artikkel 77.2, er det nedfelt at partene i en væpnet konflikt ikke skal rekruttere soldater som ennå ikke har fylt 15 år. Barn under 15 år skal ikke delta i kamphandlinger. Blant dem som har fylt 15, men ennå ikke fylt 18 år, skal partene i konflikten prioritere de eldste.
Genevekonvensjonene sier eksplisitt at barn i en krigssituasjon har behov for å skånes fra krigens grusomheter og at de skal være gjenstad for «spesiell respekt» og at partene i en konflikt skal gi dem «omsorg og hjelp». Dette er lite forenlig med 15-årsgrensen.
Rekruttering av barn under 15 år er en krigsforbrytelse
Ifølge statuttene til den internasjonale straffedomstolen (Roma-statuttene artikkel 8) er rekruttering og anvendelse av soldater som ennå ikke har fylt 15 år til krigshandlinger i krig eller borgerkrig å anse som en krigsforbrytelse, som kan straffeforfølges. Til nå har straffedomstolen behandlet to saker fra Den demokratiske republikken Kongo, der tidligere militære ledere har blitt dømt for rekruttering av mindreårige soldater.
Barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller: Styrker mindreåriges rettigheter ytterligere.
Blant alle de internasjonale konvensjoner som finnes, er Barnekonvensjonen den som har størst tilsutning blant verdens land. Det er bare to stater i hele verden som ikke har ratifisert konvensjonen: USA og Somalia. Dette viser hvor høyt de aller fleste av verdens land setter beskyttelse av barn. Dette engasjementet førte også til vedtakelsen av en frivillig tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen om barns rettigheter i væpnede konflikter.
Ifølge Barnekonvensjonens artikkel 38, skal statene som er tilsluttet konvensjonen respektere de reglene i internasjonal humanitærrett som er relevante for beskyttelse av barn. Artikkel 38 punkt 2 bekrefter derfor aldersgrensen for rekruttering av soldater nedfelt i Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll, som er 15 år.
Barnekonvensjonens artikkel 38.4 slår også fast at statene som er tilknyttet konvensjonen skal respektere internasjonal humanitærrett for å beskytte sivilbefolkningen, og at det skal legges særlig vekt på å beskytte barn som berøres av slike konflikter.
Tilleggsprotokollen går lenger i å styrke vernet av mindreårige mellom 15 og 18 år enn hva Genevekonvensjonene gjør. Barnekonvensjonens artikkel 1 slår fast at enhver under 18 år er å anse som barn i konvensjonens forstand. Dette følges også opp i tilleggsprotokollens artikkel 1, som hever den nedre aldersgrensen for rekruttering til militære styrker fra 15 til 18 år. Dette gjelder både obligatorisk verneplikt, som nedfelt i protokollens artikkel 2 og frivillig rekruttering, som stadfestet i artikkel 3.
Protokollen pålegger dermed konvensjonsstatene å tilstrebe at barn under 18 år ikke deltar i kamphandlinger. Dessuten forbyr protokollen tvungen verneplikt for barn som ikke har fylt 18 år og oppfordrer statene som har ratifisert til å heve lavalderen for frivillig deltakelse fra 15 til 18 år.
Røde Kors sin mening og rolle: Fra 15 til 18!
Både Barnekonvensjonen og Genèvekonvensjonene sier at barn under 15 år ikke får delta i krig – selv om definisjonen på et barn er at man er under 18 år. Dette er kritikkverdig. I tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om barnesoldater fra 2000, står det derfor at statene forplikter seg til å innføre 18-årsgrense for å delta i væpnede styrker.
I Norge, og nesten halvparten av verdens land, er grensen for rekruttering til de væpnede styrker og deltakelse i kamper i dag 18 år. Men mange land, blant annet USA, Australia og Storbritannia, tillater fortsatt barn under 18 år å bli soldater.
Tilleggsprotokollen er et viktig redskap for å heve aldersgrensen for deltakelse i krig fra 15 år til 18 år i hele verden. Idag har 125 land signert tilleggsprotokollen og dermed forpliktet seg til å heve aldersgrensen til 18 år.
Røde Kors Ungdom ønsker at så mange stater som mulig slutter seg til protokollen, slik at aldersgrensen for å delta i krigshandlinger heves fra 15 til 18 år. Dette krever press fra blant annet norske myndigheter på de stater som ikke har skrevet under på tilleggsprotokollen.
Vil du vite mer?
Kilder:
Genevekonvensjonenes tilleggsprotokoller av 1977:
Tilleggsprotokoll I artikkel 77 (2).
Tilleggsprotokoll II artikkel 4 (3c).
ICC-Romastatuttene art. 8.
Barnekonvensjonen (art. 1)
Valgfri protokoll til barnekonvensjonen av 2000
www.nårkrigenraser.no
Hva sier det internasjonale lovverket om barnesoldater?