Siden vi har startet vårt arbeid i Kavre har vi vært på flere skolebesøk, og vært med i dannelsen av fire nye ungdomsgrupper. I Nepal opplever vi det som svært lett å rekruttere frivillige, de strømmer til på informasjonsmøtene og det har til tider vært hard kamp om de ulike vervene i styret.

Engasjert ungdom

Når vi drar på skolebesøk holder vi presentasjon om Røde Kors sin historie, prinsippene, de ulike aktivitetene i Nepal Røde Kors, ungdommens rolle og hvordan man kan danne en ungdomsgruppe. De fleste er svært ivrige og vil lære mer om Røde Kors, og flertallet velger også å bli med i de nye gruppene som blir startet. For oss fra Norge føles det litt overveldende å se alle disse menneskene som vil være med å danne den nye gruppen, da man til tider i Norge kan ha vanskeligheter med rekrutteringen.  Vi blir også svært positivt overrasket at det er omrent like mange jenter som gutter som velger å bli med, da det ellers er stort flertall av gutter/menn i organisasjonen.

Styret i nyoppstartet Ungdomsgruppe

15 år og president

 Nepal Røde Kors har ikke en ungdomsorganisasjon slik vi kjenner fra Norge. På alle nivå i organisasjonen har ungdommen en representant i de ulike rådene, men denne representanten har ikke akkurat en ungdommelig alder, og det er som regel den eldre delen av medlemsmassen som tar avgjørelsene.  På den ene skolen vi dannet gruppe, var presidenten som ble valgt bare 15 år, hans navn er Rajaram Ghorsaine. Dette var en svært positiv opplevelse, og viser at man kan bli leder uansett hvor gammel man er, både i Nepal og i Norge. Rajaram forteller:
”Jeg ville bli leder for jeg liker å hjelpe mennesker. Jeg synes ikke det er noe problem å være ung, Røde Kors arbeid er ønsket om å hjelpe og sitter mentalt, og dermed har alder ingen betydning. En ung leder jobber hardt og har mange nye ideer.”

Rajaram Ghorsaine, 15 år og nyvalgt president

Valgkaos

For oss har det virket som et kaos når det har vært valg til de nye styrene på skolene. På den ene skolen var det spesielt mange som viste interesse for et verv i styret. Alle som ønsket verv fikk beskjed om å rekke opp hånden, nesten alle i rommet hånden opp samtidig som de knapt klarte å sitte i ro på stolene sine av entusiasme. Etter mye om og men, og avstemning ble de ulike postene valgt. Man er opptatt av at styret skal gjenspeile skoleklassene og kjønnene, noe som dermed er med på å avgjøre hvem som blir valgt inn. Selv om det for oss, som ikke forstår så mye av språket, virket som et kaos, har det vært en svært positiv opplevelse å se hvor lite som skal gjøre noen engasjerte.