I Nepal blir årlig rundt 12.000 jenter offer for menneskehandel. De forlater familiene sine med en drøm om en bedre fremtid, som raskt blir knust da realiteten viser seg å være en annen enn den de har lengtet etter.  De opplever å miste kontakten med familien, kontrollen over skjebnen og sin egen kropp.

 

Hvorfor?

Det er vanskelig å sette seg inn i hvorfor foreldre frivillig selger barna sine til en brutal hverdag. Men de aller fleste er ikke klar over den fremtiden som møter barna deres. Godtroende om at barna skal til en av storbyene i nærheten for å jobbe som for eksempel tjenestepike sender de barna av gårde sammen med fremmede. Lovnaden om mat i magen hver dag, nye klær og muligheten til å gå på skole er vanskelig å si nei til for en mor eller far som ikke har mulighet til å tilby dette til barna sine selv.

 

Organisert i Kvinnegrupper

Fattigdom sammen med uvitenhet er hovedårsakene bak menneskehandel. I distriktet Dhading, som rangeres på 3.plass når det gjelder antall ofre for menneskehandel i Nepal, har Nepal Røde Kors satt i gang ulike tiltak med økonomisk støtte fra Norges Røde Kors. Gjennom 9 kvinnegrupper har prosjektet som hovedhensikten å spre kunnskap rundt menneskehandel og bedre den økonomiske situasjonen til de mest utsatte gruppene. På de månedlige møtene diskuteres mange viktige temaer som førstehjelp, HIV og Aids og andre helseutfordringer med en mye større åpenhet enn tidligere. På hvert møte donerer alle kvinnene enn forhåndsbestemt sum til en felles pott. Denne potten brukes til lån til kvinnene, økonomisk støtte til HIV positive og støtte til de fattigste i samfunnet når de blir syke.

 

 En geit har forandret hverdagen til mange familier i landsbyen Marpak.

 

Flere av kvinnene i prosjektet samlet foran Røde Kors Huset i Marpak.

 

Har du hørt historien..?

Fra 8. til 11. januar var vi på besøk i distriktet Dhading, nærmere bestemt landsbyen Marpak. For å komme oss hit måtte vi ta føttene til hjelp. Etter 5 timers gange dukket Marpak opp av intet, som de fleste landsbyene man finner i fjellheimen i Nepal. Her var det første gang utlendinger var på besøk, og hele oppholdet var for oss en veldig spesiell opplevelse. Gleden kvinnene utrykte for at vi hadde tatt oss tid til å komme til deres landsby var overveldende. I tillegg til at de fikk fortalt om erfaringene sine fra prosjektet, hadde vi en kulturell utveksling. De sang og danset for oss, før vi fikk beskjed om å gjøre det samme på norsk. Vi ble begge stående og tenke noen sekunder, før resultatet ble en noe utradisjonell ”Har du hørt historien om de tre små fisk..” med litt klapping, hopping og ”svømming”, til stor glede til de frammøtte kvinnene.

 

Et prosjekt som hjelper

Vi møtte flere av kvinnene som alle på sin måte fortalte hvordan prosjektet ikke bare hadde hjulpet dem, men hele samfunnet.  Spesielt en kvinne fra en av lavkastene uttrykte en takknemlighet for de mulighetene hun og familien nå har fått; - Vi har nå en mye sterkere posisjon i samfunnet, og kan låne penger fra gruppen ved behov. Siden vi har lite i utgangspunktet får vi mulighet til å betale tilbake uten renter. Dette har gitt oss en mye enklere hverdag.

 

 Benedicte og Marina ble tatt godt i mot av kvinnene med tikka (velsignelse i pannen med rødt pulver) og blomsterkjeder.

 

Kvinnene har månedlige møter hvor de diskuterer ulike temaer.

 

  Geitehold og ingefærproduksjon som er en del av de inntektsgenererende aktivitetene har styrket den økonomiske posisjonen til mange familier, og dermed redusert sjansen for at en av deres kvinner blir solgt til en uviss framtid. Selv om det trolig er store mørketall, er antall jenter som nå blir solgt sterkt redusert etter innsatsen av disse iherdige kvinnene.