Samarbeid på tvers av organisasjoner
Leiren vi besøkte er drevet av Burundi Røde Kors i samarbeid med FNs høy kommissær for flyktninger (UNHCR), Unicef, EU og Verdens matprogram (WFP) og arbeider med å hjelpe returnerte flyktninger fra nabolandet Tanzania. Dette vil si mennesker som ikke lenger har lovlig opphold i Tanzania og som derfor har blitt kastet ut av landet, til tross for at mange har levd hele livet sitt der. Grunnen til menneskestrømmen fra Burundi til Tanzania i 1972 var konflikten mellom to folkegrupper som førte til at ca. 200 000 personer ble drept og 150 000 ble sent ut i en ukjent fremtid som flyktninger i annet land.
Leiren i Makemba er et ledd i repatrieringsstrategien til UNHCR og myndighetene i Burundi, og målet er å få repatriert 50 000 mennesker hvert år, et mål som krever mye ressurser både menneskelige, økonomiske og sosiale. Dette er en av de største utfordringene Burundi Røde Kors har per i dag når det gjelder katastrofe og beredskapshåndtering. UNHCR anslår at det i dag lever mellom 150 000 og 300 000 burundiske flyktninger i Tanzania. Burundi blir rapportert å være det 6. største landet når det gjelder å ha flyktninger, kun forbigått av DR Kongo, Somalia, Sudan, Irak og Afghanistan (rapportert av UNHCR frem til 1/1 2007).
UNHCR anslår at det i dag lever mellom 150 000 og 300 000 burundiske flyktninger i Tanzania. Burundi blir rapportert å være det 6. største landet når det gjelder å ha flyktninger.
Ikke bare 4 dager med støtte
Leiren vi besøkte har en kapasitet på å motta 300 nye personer hver fjerde dag. Frem til nå har ikke maks kapasiteten vært nådd, noe som har gjort at de sanitære forholdene er relativt gode, og ingen store sykdomsutbrudd eller dødsfall er registrert. 3 fulltidsansatte i Burundi Røde Kors arbeider i leiren med å dele ut mat, klær og registrere de ankomne, men hovedvekten av arbeidet går til å prøve å finne et nytt permanent sted å bo for disse hjemvendte personene.
Det er allikevel ikke slik at når personene har flyttet til sitt nye bosted så forsvinner Burundi Røde Kors, nei, de fortsetter støtten i 3 måneder for å hjelpe til med reintegreringen på sitt nye bosted samt finne de nødvendige redskaper og materialer for å starte et nytt liv. I tillegg trengs sosial støtte da det å returnere til det disse menneskene flyktet fra ikke er enkelt grunnet landproblematikk og dårlige sosiale forhold der mistanker og anklager om samarbeid med opposisjons partier blir fremmet når de vender tilbake til sine gamle hjemtrakter.
SAMARBEID PÅ TVERS AV ORGANISASJONER: Leiren er drevet av Burundi Røde Kors i samarbeid med FNs høy kommissær for flyktninger (UNHCR), Unicef, EU og Verdens matprogram (WFP).
UKJENT FREMTID: Tre små gutter fra Tanzania må belage seg på en ukjent fremtid i morens gamle hjemland, Burundi.
Virkelighetens følelser
Følelsen av håpløshet og avmakt for det disse menneskene må igjennom er sterk. Er det virkelig nødvendig å utsette mennesker for år med utrygghet og endeløs flukt på vei fra et sted til et annet? På gulvet sitter 3 små barn, født og oppvokst i Tanzania, nå på vei mot en ukjent fremtid i morens gamle hjemland Burundi. Hele livet har de bodd i midlertidige tiltak, ikke hatt tryggheten i å vite hva som skjer i dagene, ukene og månedene fremover, og nå er de alene i et nytt land hvor kulde, fukt og leire slo mot oss når vi kom frem til leiren og fikk se hvor flyktningene ble innkvartert på sin 4 dagers transfer.
Det føles ikke bra at mennesker skal leve under så ugjestfrie forhold, samtidig er jeg helt klar over at alternativet er mye verre. Her får de i alle fall tak over hodet, mat, klær og trygghet, om enn for en kort periode. For det er ikke tvil om at dette tiltaket satt i gang av Burundi Røde Kors blant andre er helt nødvendig, og et godt tilskudd i det mottaksapparatet som finnes når disse personene ikke har noe annet valg enn å komme tilbake til Burundi etter flere år i utlendighet.
MAT OG TAK OVER HODET: Det føles ikke bra at mennesker skal leve under så ugjestfrie forhold, samtidig er jeg helt klar over at alternativet er mye verre. Her får de i alle fall tak over hodet, mat, klær og trygghet, om enn for en kort periode, sier artikkelforfatteren.