De eldre flyktningene bor på ”dormitories”, det vil si i gamle blokker fra Sovjettiden med enkeltrom til hver familier eller person. Flyktningene jeg besøker bor på et dormitory i Yerevan, hovedstaden i Armenia. Før jeg kom dit visste jeg bare at jeg skulle på et sted som lå i et gammel fabrikkområde. Det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med mange som bor her. Og da fikk jeg høre mange fine historier. De fleste av dem handlet om det gode livet i Baku, hovedstaden av Aserbaijan, sammen med familie og venner. Der var livet fylt med glede og lys. 

Vi fra Røde Kors pleier å gå til dormitory i grupper. Forrige helg var vi fire personer: Tigran Vigay, Hasmik og jeg. Det er kjempehyggelig når hele gjengen vår besøker de gamle.  Etterpå snakker vi om det vi har på hjertet, og prøver å finne løsninger på problemer.

 Tigran, meg, Vigay og Hasmik

.

Gratis legeundersøkelse

Det var ikke bare oss som besøkte dormitory denne søndagen. Studenter fra Yerevan  Bace Medical College bestemte seg for å bli med. Eduard Gyulamiryan, president av studentutvalget ved colleget samlet sammen en gruppe studenter for en arbeidsettermiddag. Hele gjengen med unge fremtidige leger utstyrt med blodtrykksmåler og legefrakker kom for å ”jobbe” og gi en enkel legeundersøkelse til de som trengte det mest. De gamle ”babushki” og ”diedushki” (bestemødrene og bestefedrene, som vi kaller dem lyste i ansiktet når de fikk besøk, ble undersøkt og fikk råd om hvordan man skal ta vare på helsa si.  

Hasmik og den unge legen Eduard

Vent! Jeg må ha på leppepomade!

Frua Gyulkhanumen, en liten handikappet dame med sterkt lys i øyene, smiler alltid når du kommer inn i rommet. Selv om livet ikke har vært snilt mot henne har hun klart å beholde et fantastisk humør. Jeg ble veldig imponert over hvordan hun har klart å ta vare på seg selv. Hun fortalte at hun før i tida var en profesjonell sydame og var opptatt av mote og klesstil. Hun har alltid sminke på seg og liker sterke farger. Når jeg spurte om jeg fikk lov å ta et bilde av henne, sa hun: ”Vent” Jeg må ta på leppepomade. Jeg vil være pen på bildet!”.

Gyulkhanum, kvinne i sterke farger

Gud, tro og hverdagen

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si når jeg er på besøk hos de gamle. Da snakker jeg om Guden. Han som vil at vi skal leve akkurat slik som vi gjør nå. Tankene om Guden ligger sterkt i hodet hos de fleste av de gamle også.  Vi føler alle sammen at Guden alltid har vært med oss både i gode og onde dager. Og slik kommer det til å bli i resten av våre dager. Jeg var veldig imponert når jeg så en brodert bønn "Fader vår, du som er i himmelen" på armensk på et stykke av tøy. Den fine broderingen hjalp meg å huske de store tingene - tro, håp og kjærlighet. Disse tre holder oss så sterkt i livet og gir oss gleden i hverdagen.

Et stykke av tøy blir til et putetrekk

Sterke minner 

Det som kommer til å ligge sterkt i minnene mine fra møtet med de gamle flyktningene i Armenia er de øyeblikkene når jeg får et takknemlig kyss på panna, en varm klem og spørsmål om når jeg kommer igjen…