Virkelighet for mange

Heldigvis for de 55 innbyggerne i ”Villa de Nadie” er det for deres del bare skuespill. De er med på et rollespill i regi av Santa Marta Røde Kors. Likevel er det som skjer i rollespillet virkeligheten for mange colombianere. Colombia er et land som har hatt en intern konflikt i over 40 år og rundt 3 millioner er internt fordrevne dvs. på flukt i eget land. Militære, paramilitære eller andre grupper tvinger de sivile til å flykte fra hus og eiendom i tillegg til at det begås grove overgrep mot de sivile. – Vi fikk oppleve å være internt fordrevne, sier Natalia. – Det var viktig for oss å oppleve dette for å skjønne hva som skjer daglig i landet vårt.

 

 

Etter å ha flyktet fra hjemmene sine blir må familiene gå langt for å komme til nærmeste by. De er slitne.

 

De sivile i konflikten

Rollespillet i Santa Marta består av tre deler. Den første er landsbyen der deltakerne først opplever det rolige dagliglivet før det bryter ut konflikt mellom to av de konkurrerende gruppene i området, De Røde Gorillaene og De Gule Løvene. De sivile havner midt i konflikten og må flykte fra landsbyen. Deretter må de gå et stykke for å komme til nabobyen. Underveis blir de stanset av begge de to gruppene. De må bevise hvem de er, hvor de kommer fra og hvor lojaliteten deres ligger. Hvis de ikke samarbeider må de ta armhevinger og andre fysiske aktiviteter. Til slutt kommer de til byen Ciudad Esperanza der de må kontakte forskjellige organisasjoner som jobber med internt fordrevne for å få støtte til mat, hus og lignende. – Jeg følte meg som om jeg virkelig var en internt fordrevet, sier Nairobis 15 år og frivillig i Santa Marta Røde Kors Ungdom.

 

 

Familien Martínez gir vann til en stakkars tigger som er kommet til huset deres i landsbyen.

 

Fornøyd med rollespillet

– Jeg har erfaring fra På Flukt i Norge, men det å arrangere et slikt rollespill i et land der det faktisk er konflikt er helt spesielt. Her er militære farger slik som grønt og svart forbudt og i tillegg må vi passe på å ikke bruke militære ord og utrykk, sier Hanne Beate Vatnedal ungdomsdelegat og en av de ansvarlige for gjennomføringen av rollespillet i Colombia. - Dette er den første gangen vi gjennomfører dette rollespillet i Colombia og alt i alt er vi fornøyde. På grunn av varmen 37-38 grader hadde vi problemer med at et par av deltakerne fikk heteslag og vi måtte korte litt ned på den siste delen av rollespillet. Men responsen fra deltakere og instruktører var positiv. Nå skal vi evaluere rollespillet og se hvordan det er mulig å gjennomføre det flere ganger her i Colombia.

 

 

Før angrepet på landsbyen er alt stille og rolig i landsbyen Villa de Nadie. Barna i landsbyen er på skolen der læreren, Señor García, gjør en god jobb med å undervise dem i tegning.

 

Minner fra barndommen

”Tatiana” er en av dem som deltok i rollespillet. Hun er internt fordrevet.
- Da jeg var 8 år kom soldater fra en av de militære gruppene til landsbyen der jeg bodde. De tok 2-3 personer fra hvert hus og drepte dem på torget i landsbyen slik at alle skulle se. For at det skulle bli vanskeligere å flykte fra landsbyen i bil la gruppen opp likene til de drepte på veien. Foreldrene mine bandt et tørkle foran øynene mine for at jeg ikke skulle se, men 8 år og veldig nysgjerrig tok jeg bort tørkleet. Jeg kommer aldri til å glemme synet av de døde kroppene til naboer og andre som jeg kjente der på veien, forteller hun. – Det er veldig vanskelig å være internt fordrevet. Du er nødt til å følge ordrene som gruppene gir deg. Hvis ikke dør familien din, eller så dør du.

 

 

På veien blir de stoppet av den militære gruppen De Gule Løvene som kontrollerer området. Familiene blir forhørt, de må adlyde gruppen og behandlet dårlig. Ingen av familiene slipper forbi kontrollpunktet.