Å reise hjemmefra

Maria er født og oppvokst i en bydel med få økonomiske resurser. Familien hadde mange vanskeligheter og det var bestemoren som tok ansvar for henne og oppdro henne. Risikoene for å reise hjemmefra er mange i de fattigere områdene og spesielt i familier med interne problemer, så i en alder av syv begynte Maria å dra hjemmefra. I begynnelsen tok hun bare noen små turer, men etter hvert ble hun borte for lengre tid av gangen. - Jeg begynte å ta bussen alene da jeg var syv. På den tiden kunne jeg ikke lese, så jeg visste ikke hvor bussen skulle. Jeg dro som regel med en venninne. Hun var ni og visste hvor vi kunne dra.

Sulten driver meg

Da Maria var 14 år gammel ble hun gravid, og i dag er hun mor til en to år gammel gutt. Han bor i bydelen sammen med moren til Maria. Maria besøker han av og til, men på grunn av problemer hjemme blir hun ikke værende lenge av gangen. Maria selv bor hos en eldre dame hun kaller bestemor, som bor i sentrum av Santa Marta. – Min “bestemor” er veldig snill mot meg. Jeg får sove i huset hennes, hun gir meg mat, og jeg hjelper henne å selge sigaretter og godteri på gata. Jeg stoler på henne, sier Maria.

Ingvild og Maria sitter i Røde Kors bilen på vei til en aktivitet for gatebarn i Santa Marta. Foto: Ruth Juliana Duque Ceballos, frivillig i Colombia Røde Kors.

Store deler av livet har Maria tilbrakt på gata. Når jeg spør henne hva hun gjør på dagen sier hun: - Jeg går omkring i byen. Jeg er som en fugl, i det ene øyeblikket ser du meg her og i det andre der. Sulten driver meg og jeg flakker rundt på leting etter mat.

Livet på gata i Colombia er hardt og inkluderer gjerne dop. Samtlige av barna som deltar på aktivitetene med Panica og stiftelsen har vært i kontakt med dop og de fleste av dem er avhengige.
– Da jeg var 11 begynte jeg på dop, sier Maria. Men jeg har slutta med det. Jeg har skjønt at jeg må gjøre ting for min egen del.

Her er vi rene!

Hver onsdag har Panica i samarbeid med Coracones Felizes aktiviteter med gatebarna i stiftelsen. Her dusjer de, pusser tennene, spiser frokost og lunsj, leker og har wokshops om ulike temaer som selvtillitt, AIDS, hvordan respektere hverandre osv. Det har vært endringer i Marias liv etter at hun begynte å komme til stiftelsen og Panica. – Jeg liker å komme hit. Å være her er som å delta på en workshop. Vi lærer masse for eksempel hvordan å dusje og bli rene, pusse tenner og bruke såpe. Her er vi rene. Ikke akkurat parfymerte, men rene, sier hun og gir meg et at sine mange nydelige smil.

- Vi lærer masse her, for eksempel hvordan å dusje og bli rene, pusse tenner og bruke såpe, sier Alix Maria.