Oppdraget som ungdomsdelegat varer i ett år for Kaja. Først var det to måneders forberedelse i Norge, så skal hun være i Armenia i ni måneder før hun kommer tilbake for to måneder med etterarbeid for Røde Kors. Foreløpig befinner hun seg i Jerevan, hovedstaden i Armenia, men skal på flere regionsbesøk senere. Halvannen måned ut i oppholdet har hun alt samlet flere sterke inntrykk og opplevelser.

- Det inntrykket som sitter sterkest er fra blokken der flyktningene vi jobber med bor. Jeg besøkte en familie med 8 barn som bodde på et areal på størrelse med to arbeids rom på HIA. I hver etasje i blokken er det en felles do, doen er et lite hull i gulvet. Jeg greier ikke engang å forestille meg hvordan det er å leve slik, forteller hun.

Relevant erfaring og utdannelse

Heidar regner med at hun fikk jobben som ungdomsdelegat gjennom både den høyst relevante utdanningen hennes og engasjementet hun har hatt både i Røde Kors og i SAIH ved HiA. Blant annet har hun jobbet som flyktningeguide for Røde Kors Kristiansand. Men det skulle enda mer til før hun var kvalifisert som ungdomsdelegat.

- For å bli ungdomsdelegat for Røde Kors må man ha Grunnkurs i Internasjonalt Arbeid. Det plukkes ut 20 stykker til dette hvert år. Grunnkurset varer en uke, så søker man igjen, før man blir innkalt til intervju. Det er en lang prosess, men ingenting å være redd for! Jeg var skikkelig usikker om jeg skulle tørre å søke eller ikke, nå er jeg kjempe glad for at jeg gjorde det, sier hun.

Det er ungdomsarbeid som står i fokus for Kaja og de andre delegatene fra Røde Kors. Hun jobber nå med å utvikle allerede eksisterende Røde Kors Ungdom aktiviteter, samt kommer med nye ideer og utvikle flere aktiviteter.

- For tiden jobber jeg med å spre en aktivitet de har for unge flyktninger til flere steder i Jerevan, slik at vi kan nå flere mennesker. I disse dager sendes det også en utstilling til Arendal med bilder og tegninger som viser hvordan flyktningbarn bor, og hvilket arbeid Røde Kors Ungdom gjør. Jeg håper at utstillingen også vil bli satt opp i Vrimlehallen, slik at flere av HiA-studentene skal se hvilken forskjell man faktisk kan gjøre som frivillig, forteller Heidar.

Gøy å jobbe med det man brenner for

Det er ikke vanskelig å spore engasjementet i svarene til Kaja. Hun forklarer hvor spennende en slik mulighet er og hvor viktig det er å reise, gjerne ut av Norge, og oppleve nye kulturer.

- Denne opplevelsen ville jeg ikke ha vært for uten. Det er kjempe spennende å få lov til å jobbe og bli kjent med et nytt land, og en ny kultur. Jeg synes det er fantastisk å få lov til å jobbe på heltid, i et helt år, med ting som jeg brenner for. Selv om jeg bare har vært her i 4 uker har jeg fått gode venner, og allerede lært mye, sier hun.

Men det finnes mange utfordringer når man er ute og reiser, som for eksempel språket. I halvannen time hver dag er det språkundervisning i armensk for delegatene, et språk som visstnok har sitt eget alfabet og ikke er av de letteste å lære. Også avstanden til Norge kan bli en utfordring, ifølge Kaja.

- Jeg skal bo og jobbe i et land langt vekk fra kjæreste, venner og familie, det er klart det er en utfordring. Jeg er her for å jobbe, og det er vanskelig å jobbe i en annen kultur enn den man er vant med. Etter tre uker, er erfaringen at ting tar tid her, så det er bare å smøre seg med et veldig tykt lag med tålmodighet. Heldigvis er jeg godt forbredt på dette, så jeg setter meg små mål om gangen, forteller hun.

Likevel fastslår hun at det er en veldig positiv opplevelse å jobbe utenfor norske grenser. Men på spørsmål om hun skal fortsette å studere i Norge er hun ganske klar;

- Siden jeg har blitt forelsket i en ekte sørlandsgutt blir det nok til at jeg studerer videre i Norge. I første omgang har jeg planer om å ta en master i sammenlignende politikk i Bergen, så får vi se hva som skjer etter det, sier Heidar.