Nyeri er en by omtrent to timer nord for hovedstaden Nairobi, og har cirka 500 000 innbyggere. Røde Kors har vært tilstede der i årevis, men aktivitetene har vært få og det var ingen ansatte ved kontoret før i fjor. Ungdomskomitéen var på plass men den fungerte ikke, og de frivillige ungdommene var ofte på kontoret men hadde lite å gjøre. Kenya Røde Kors bestemte seg derfor for å plassere årets to norske ungdomsdelegater nettopp i Nyeri, og vi fikk litt over tre måneder på oss til å aktivisere de frivillige.

Avhengig av inntektsbringende aktiviteter

Da Ragnhild Stadheim og jeg kom til Nyeri var det første vi gjorde å sette oss ned sammen med ungdommene for å finne ut hvilke prosjekter vi skulle konsentrere oss om de neste tre månedene. Vi fant fort ut at det var stor fokus på inntektsbringende aktiviteter, noe vi slettes ikke var vant til fra Norges Røde Kors. Situasjonen i Kenya er nemlig slik at lokalkontorene i hovedsak må klare å tjene sine egne penger, og det manglet ikke på idéer fra ungdommene. Alt fra grise- og hønsehold til internett-kafé og turisthotell ble foreslått. Selv om vi kom fra Norge hadde vi derimot ikke så høye tall i budsjettet, så vi endte opp med å produsere Røde Kors t-skjorter, klistremerker og gummiarmbånd som ungdommene kunne selge. Inntektene fra dette salget skulle gå til videre drift av inntekts-prosjektet, og en andel direkte til Røde Kors-aktiviteter som ungdommene i Nyeri ville drive med.

Oppdraget utført

Selv om de frivillige ungdommene på lokalkontoret var avhengige av å tjene penger for å starte aktiviteter, så var det selvsagt ikke bare det som ble fokusert på. Blant annet holdt vi kurs i prosjektledelse og journalistikk, og de frivillige i Nyeri har nå fått sitt eget blad kalt ”The Shield: Together for Change”. Vi hang opp plakater over hele byen og inviterte til et seminar om Røde Kors for å rekruttere flere frivillige, og cirka 70 stykker møtte opp. Så arrangerte vi en Ladies’ Day hvor vi ba jentene som allerede var involverte i Røde Kors om å ta med seg en venninne som ikke var det, og på denne måten fikk vi rekruttert mange nye kvinnelige frivillige.

Før jul hadde vi en stor rengjøringsaksjon i forskjellige bydeler, og vi satt opp et Røde Kors-telt midt i sentrum for å informere lokalsamfunnet om hvem vi var og hva vi stod for. Vi besøkte skoler og stiftet Røde Kors-skoleklubber, og en dag i begynnelsen av februar samlet vi 760 av disse skoleelevene for å la dem opptre for hverandre med sanger, sketsjer og alt annet de kunne komme på basert på de syv prinsippene. I tillegg fikk vi en kjent kenyansk artist til å gjøre et par opptredener for skoleklubbene, og dagen var en suksess. Sist men ikke minst ble arbeidsgrupper innen områdene hiv og aids, Røde Kors informasjonsarbeid, inntektsbringende aktiviteter, Røde Kors magasin og diverse aktiviteter rettet mot nærmiljøet etablert før vi dro.

Ungdomsorganisasjonen i Nyeri har altså fått flere frivillige, mer kompetanse, mer penger og spesifikke arbeidsgrupper på plass, og utfordringen nå blir den samme som den er etter hver utplassering i ungdomsdelegatprogrammet: å holde gående det som har blitt startet. Vi hadde imidlertid aldri klart å gjøre det vi gjorde uten kollegaene våre og de frivillige i Nyeri, og vi vet at det sitter mye kompetanse der. Derfor har vi stor tro på at de klarer å dyrke videre de frøene som nå har blitt sådd.

Utfordringer

Disse tre månedene i Nyeri har imidlertid ikke vært helt uten utfordringer. Røde Kors er en universell organisasjon og arbeider basert på de samme syv prinsippene verden over, men det er likevel langt fra det samme å arbeide for Røde Kors i Kenya som i Norge. Her er alt veldig formelt, og man må skaffe prominente personer til å åpne og lukke seminarer, man må sende formelle brev der man i Norge kanskje bare hadde sendt en e-post eller tatt en kjapp telefon, man må holde små taler her og der for å fortelle hvor stor pris man setter på å være der og å jobbe sammen med dem man jobber sammen med og så videre. Dette er ting som kenyanere er vant til og dermed går ut i fra at blir gjort, og ting som de derfor ikke tenker på å fortelle to norske ungdomsdelegater. En annen ting som er annerledes her er at møter stort sett starter en time, to eller tre senere enn planlagt fordi det er da folk faktisk kommer. Derfor må man gjerne sette av en hel arbeidsdag til et enkelt ungdomsmøte som vanligvis bare hadde tatt to timer. Ungdommene kan kanskje heller ikke komme på så mange møter fordi de ikke har penger til bussen, noe vi som kommer fra et av verdens rikeste land gjerne ikke alltid tenker over.

Mye å ta med hjem igjen

Men selv om ting fungerer annerledes her i Kenya enn hjemme i Norge, selv om det ikke var telefon eller internett på kontoret i Nyeri, selv om vi måtte kjempe oss til jobb på gjørmete veier glatte som is og selv om vi noen helger bare måtte ta taxi helt til Nairobi (som tok to timer) for å få litt storby-liv, så har det vært tre utrolig flotte måneder. Ikke bare arbeidsmessig, men vi har også fått mange nye venner både blant kollegaer og frivillige.

Ragnhild og jeg har dessuten lært utrolig mye om Kenya, om Røde Kors og ikke minst om oss selv. Før vi kom hit hadde ingen av oss verken holdt et møte, planlagt et stort arrangement, holdt et seminar eller engang en enkel tale. Nå har vi gjort alt dette – til gangs – og vi kommer garantert til å være bedre frivillige for Norges Røde Kors når vi kommer tilbake igjen. I tillegg har vi fått masse erfaringer og idéer som forhåpentligvis kan hjelpe til med å videreutvikle ungdomsorganisasjonen hjemme. Og ikke er vi ferdige her i Kenya, for de neste tre månedene skal vi jobbe på en liten muslimsk øy på kysten ved navn Lamu. Det vil si et annerledes samfunn med andre aktiviteter og nye frivillige, og forhåpentligvis vil den neste utplasseringen bære like mye frukter som den i Nyeri har gjort.