På vei ut av rommet huker jeg tak i tre av ungdommene for å finne svar. To jenter og en gutt. De forteller meg ivrig om hvorfor de ble med i Røde Kors, hvor lenge de har vært med og om alt de lærer der. De smiler og ler og snakker i munnen på hverandre.

 

Betsy og Sandra

 

- Svogeren min var hjelpekorpser og inviterte meg til å bli med i barnegruppa. Da var jeg 11 år, sier Betsy Noelia Guzman Bonilla (17). Hun forteller at hun så hvilken innsats Røde Kors gjorde etter jordskjelvet i 1999. Det imponerte henne og hun fikk lyst til å være med. Sandra Daniela Mondragón (15) sier at hun ble med gjennom Røde Kors sine kunnskapsbrigader på skolen. – Det var spennende å møte så mange mennesker og få nye venner, smiler hun.

 

 

- Det som er så bra med å være med i Røde Kors, er at man får kontinuerlig ny kunnskap. Jeg vil bli ambulansesjåfør når jeg blir stor og erfaringen jeg får her er derfor veldig nyttig, sier Sandra. Betsy legger til at Røde Kors er et fint alternativ til å henge med venner på gata. – Her kan vi gjøre noe konstruktivt med tida vår, i stedet for å kaste den bort på å drive dank.

 

Stiven –en fremstående frivillig

 

Johan Stiven Naranjo (15) sitter rolig og hører på hva jentene har å si. Han beskriver seg selv som en person som er seriøs i de tingene han gjør. Mer seriøs enn de fleste på sin alder. Livet hans forandret seg etter jordskjelvet i 1999. Han har ikke lyst til å snakke om det som skjedde, men forteller at etter jordskjelvet ble han med i en rekreasjonsgruppe ledet av Røde Kors frivilllige.

En dag spurte de frivillige om han ville bli fast medlem i en Røde Kors barnegruppe. Det ville han. Siden den gang har Stiven vært en ivrig Røde Kors frivillig. Så ivrig at han i år vant "Premio Juvenil Destacado del año 2006", eller på norsk, den mest fremstående frivillige ungdom i Colombia. - Jeg forventet det ikke, men ble veldig glad. Det var utrolig gøy å se at de setter pris på det jeg gjør.

Et av Stivens hovedmål i år er å gjøre det bra det siste året på skolen. - Mine foreldre gikk ikke ferdig skolen. Faren min sluttet etter 5. klasse og begynte å jobbe. Jeg prioriterer derfor alltid skolen først, selv om jeg ser på mange av Røde Kors kursene som del av mine studier.

 

På Røde Kors hver dag

 

Alle de tre ungdommene jobber i gatebarnsprogrammet PANICA og sammen leder de Røde Kors barnegruppa. Her prøver de å forme barna til å bli gode frivillige. – Hver lørdag samles vi for å lære dem førstehjelp, Røde Kors sin historie og om alle programmene til Røde Kors Ungdom. Stiven er i tillegg er med i miljø- og friluftsprogrammet PAL.

Det tar tid på være med i så mange programmer. - Vi er på Røde Kors kontoret nesten hver dag. - Om ikke det er fordi vi har en aktivitet, kommer vi innom for å for å se hvordan det går og for å oppdatere oss, sier Sandra. - Pappa klager over at jeg er mer på Røde Kors enn hjemme. Men hjemme er det jo ingenting å gjøre!, fortsetter hun.

- Mamma foretrekker at jeg er med i Røde Kors enn i en gjeng med passive ungdommer, sier Betsy. Hun vet at vi er konstruktive her. Vennene mine utenfor Røde Kors himler ofte med øynene og sier: Er du på Røde Kors i dag igjen! Dere bor jo der! De skjønner ikke. De er noe uforklarlig. Fredag danser de og har det gøy, mens jeg er på møte, ler hun.
 

Et smil som lønn

 

– Da vi begynte som frivillige var vi 135. Av dem er det bare 35 som har fortsatt. Ikke alle skjønner at man kan glede seg over å jobbe uten å få noe tilbake, sier Stiven.

 

Sandra forklarer at man ikke får betalt i penger, men i andre ting; kurs for eksempel. – Kurs er kjempegøy! Der får mye ny vi kunnskap, og man blir kjent med andre frivillige som man kan utveksle ideer med.

 

Betsy legger til at det er også moro å kunne lære noe videre. – Vi begynte selv i barnegruppa og nå er det vi som leder den, sier hun stolt. - Ja, og så lærer vi masse som ikke andre på vår alder lærer, sier Stiven. Han mener folk ser på en Røde Korser som en leder, en beskytter og en å stole på. Han liker ansvaret som kommer med å være frivillig i Røde Korser. – Men den aller beste lønnen for strevet er i smilet til barna vi hjelper, sier han.