Den 12.-17. desember var Ingrid og jeg invitert til den årlige ungdomsleiren til Røde Kors Colombia. Vi holdt workshops om kjønnsroller, beslutningsprosesser og HIV. Ellers deltok vi på resten av aktivitetene på programmet. Et variert program som bestod av lagkonkurranser, vulkanutflukt, sightseeing og kåring av årets beste frivillige.
Premie til de frivillige
"Målet med leiren er å samle flest mulig Røde Kors Ungdommer, slik at de kan bli kjent med hverandre og ha en mulighet til å utveksle erfaringer mellom de forskjellige seksjonene", sier Harold Milton Cortes Ochoa (25), ungdomsdirektør i fylket Cauca. Han har vært Røde Kors frivillig i mer enn 10 år og jobbet med planlegging av leiren i et halvt år.
"Leiren er en premie til de frivillige. Vi håper den kan være en kilde til inspirasjon og motivasjon", fortsetter han. I tillegg til de 25 fylkene som er representert, forteller han at det er første gang de har hatt deltagere fra andre nasjoner. "Vi er veldig fornøyde med den internasjonale deltagelsen fra Ecuador, Spania og Norge. Det har vært en stor suksess".
Både lærerikt og utfordrende
Ingrid Kristiansen, min norske meddelegat, sier seg helt enig. "Det har vært en utfordrende, lærerik og morsom opplevelse", forteller hun. "Den første dagen holdt vi tre forskjellige workshopper, alle med mellom 45-70 deltagere. Det var jo en utfordring i seg selv. I tillegg skulle alt gå på spansk" fortsetter hun.
Til tross for dette, og at planleggingsprosessen og måten å jobbe på her i landet er annerledes enn hjemme i Norge, følte hun at det gikk veldig bra. "Alt har en tendens til å løse seg her i dette landet", smiler Ingrid.
På kvelden holdt vi foredrag om Norge, Norges Røde Kors og Røde kors ungdom for godt over tre hundre leirdeltagere. "Vi fikk virkelig kjørt oss den dagen. Men det var utrolig gøy å føle at man fikk det til", legger hun til.
Mange inntrykk
Det som gjorde størst inntrykk på Ingrid var å få være med ut til det fattige område Barrio Gran Conquista, sammen med Røde Kors Cauca. Vi var med for å se hvordan de legger opp aktivitetene og for å dele ut bøker til skolebarna. "Det var gøy å møte barna, og siden programmet ligner det vi jobber med i Armenia, var det nyttig for oss å se hvordan de gjør det her."
Et annet høydepunkt på leiren var turen opp til vulkanen Purace. Etter fire harde timer var vi på toppen, som måler 4600 m.o.h. "Det var et stolt øyeblikk", sier Ingrid med et stort smil. "Jeg har aldri vært så høyt i hele mitt liv".
Høy stemning
I de seks dagene leiren varte var stemningen høy. Bokstavelig talt. Både jeg og Ingrid ble helt fasinert av hvor mye energi, latter, rop og skrik vi var omringet av. Nesten fire hundre ungdommer lager jo naturligvis litt bråk, men det var ikke bare det. I løpet av et sekund kunne hele forsamlingen forvandle seg til en hoppende, dansende og syngende masse av store smil og strålende øyne.
Da vi helt uforberedt ble kalt opp på scenen under et danseshow for å danse "cumbia" sammen med profesjonelle danserne, ble det selvfølgelig full jubel i salen. Ingrid og jeg jublet ikke fullt så mye, siden vi aldri hadde danset denne dansen før.
Vi var i det hele tatt det eksotiske innslaget på leiren. Hele tiden kom folk bort og spurte oss om Norge og nordmenn, eller bare for å ta bilde. De syntes det var morsomst å høre om rare nordmenn som ikke liker bråk og som nesten aldri danser. Det var vanskelig for dem å tenke seg.
Ideer å ta med hjem
Verken Ingrid eller jeg har vært på Røde Kors ungdomsleir i Norge, så det var en ny opplevelse å være på leir i Colombia. Programmet var variert og hadde en god blanding av lek og læring. Siste dagen på leiren var det prisutdeling. Her premierte de det distriktet som har jobbet best gjennom året og den enkeltpersonen som har gjort størst innsats i året som hadde gått. Utdelingen er for å motivere til videre aktivitet i året som kommer og for å sette et eksempel. "Dette er en idé som er fin å ta med tilbake til Norge. En super motivasjonsfaktor som vi også kunne trengt der hjemme", sier Ingrid.