Libanon er mitt hjemland og jeg har i mange år vært frivillig i Røde Kors der. I fjor fikk jeg reise til Hamar i Norge som Røde Kors Ungdomsdelegat. Der deltok jeg på rollespillet ”På flukt” der ungdom i 24 timer får føle på kroppen hvordan det er å være flyktning. Det var overraskende realistisk og jeg ble veldig engasjert og provosert. Lite ante jeg om at jeg bare noen måneder seinere skulle oppleve krig i mitt hjemland og bli tvunget på flukt selv.

Jeg dro hjem til Libanon i juni, bare noen dager før krigen brøt ut. Plutselig ble den flotte byen jeg bor i forvandlet til et kaos, med vettskremte mennesker og bombede hus. Vi gikk fra å være lykkelige mennesker med gode liv og tilgang til det meste, til å mangle alt! Vi hadde ingenting lenger, verken mat, vann, et sted å sove eller medisiner til de syke. Hadde noen fortalt meg at dette skulle skje for noen år siden, hadde jeg aldri trodd dem. Se for dere at det samme skulle skjedd i Norge på ditt hjemsted. Vanskelig å forestille seg, ikke sant? Plutselig er den rolige byen eller bygda du bor i forvandlet til et mareritt. Vi hørte skudd og bomber som slo ned hele tiden. Når det var pause i skytingen og krigen var ”stille” var scenene nesten enda verre. De døde lå side om side over hele byen og de som var i live, var dekket av blod.

Jeg var heldig og kom meg unna. Nå er jeg i Norge og håper at det skal roe seg ned hjemme i Libanon. Det er forferdelig å tenke på alle de andre som er på flukt fra sine hjem, både i Libanon og ellers i verden. Jeg er utrolig glad for at jeg kom meg unna. Vær glade for at dere er i Norge, her hvor rettighetene deres blir respektert. Nyt livet og engasjer dere for å hjelpe dem som trenger det!

Hilsen Wissam Mardess (27), Røde Kors Ungdom