Etter 12 aktive år i Røde Kors, hovedsaklig i hjelpekorpset er det en ny og spennende erfaring å jobbe ute for en annen nasjonalforening.

Har du lyst til å vite mer om det internationale ungdomsprogrammet kan du kontakte Trude Bang på hovedkontoret.

Opp, opp og opp går det når vi skal finne snøen i Libanon. Det er en varm februardag i Beirut, gradestokken viser 23 grader og solen steker når jeg forlater leiligheten tidlig på morgenen. Hjemme hadde jeg gått i shorts og T-skjorte og tatt turen rett til badestranda, nå er jeg kledd i feltbukse og marsjstøvler, og har både ulllue og longs i sekken.

Jeg skal være med når 22 medlemmer av Jal El Dieb RKH skal på vinter kurs. Målet for helgen er en liten landsby 1600 meter over havet, hvor snøen ligger mellom husene og sperrer veien over fjellet i fire av årets tolv måneder. Jeg møter de andre på stasjonen og kjører som bil nummer to i kollonnen som frakter medlemmer og utstyr. Opp, opp og opp fra sommervarme middelhavet, gjennom små landsbyer og på smale veier til vinterlandet oppe i fjellene.

Snow Rescue programmet, som dette kurset er en del av, ble startet av Norges Røde Kors Hjelpekorps i 1993. Gjennom flere etapper ble det utdannet mannskap og instruktører i vintertjeneste. Libanon Røde Kors mottok også utstyr som truger, skistaver, sikkerhetsutstyr og snøscootere. Programmet drives videre av Røde Kors sine egne instruktører og hvert år deltar mellom 300 og 400 medlemmer på kurs med norsk utstyr, etter norske prinsipper.

Vintersesongen i Libanon varer i ca fire måneder og i denne perioden har Røde Kors utstasjonert et lag med en ambulanse i hvert av landets 7 alpinanlegg hver helg i tillegg til sin daglige drift av landets ambulansetjeneste. De har også ansvaret for redningbereskapen utenfor vei. Nylig ble den italienske ambassadøren reddet ned fra fjellet av Røde Kors i en redningsoperasjon som tok åtte timer. Røde Kors har også bistått forsvaret med vinterkurs.

Det er morro å være norsk Røde Korser i Libanon. Norge har gjennom mange år bidratt til at Libanon Røde Kors er det de er i dag både gjennom støtte til IFRC og direkte. De orange uniformene som firstaid kjennetegnes ved, er gitt fra Norge og bæres med stolthet. Akkurat som URK har våre gamle grå uniformer, og alle vet hvor de kommer fra.

Når hovedinstruktør Michelle Mansour, distriktsleder for first aid i Mt. Lebanon, kort repiterer prinsippene for bekledning og sikkerhet på vinterfjellet er det akkurat som å være tilbake i Norge på vinter C kurs hos Steinkjer RKH, bare språket er forskjellig. Kursdeltagerenes utstyr blir skjekket og votter og vindtette klær blir fordelt. Jeg har på meg hjelpekorpsets nye feltuniform i Goretex og trekkes frem som ett godt eksempel.

Vi får utlevert norske truger og norske skistaver og så legger vi i veg innover i fjellet for å finne ett egnet sted for å bygge vindskjerm og grave snøhule. Jeg må innrømme at dette er første gangen jeg bruker truger til å bevege meg over en lengre distanse og finner det behagelig i oppover bakkene når jeg bare lærer meg å gå bredt nok med beina. Jeg nyter tilværelsen uten bakglatte ski og klister tuber med hull i begge endene, men blir meget skuffet når jeg innser at jeg også må gå alle nedoverbakkene og lengter plutselig hjem til skiene og klistertuben.

Jeg nevner dette med ski som et alternativ for Michelle som begrunner valget av truger med at det er sikrere og mindre risiko for at eget mannskap skal bli skadet. Jeg må si meg enig i dette, det er jo ikke alle som er født med ski på bena.

Når vi begynner å gå er det varmt i luften og lite som minner om vinter, men når vinden kommer snikende og solen går ned, får også jeg kjenne at det kan være kald vinter i Libanon. Jeg får bruk for både ullundertøy og ullue når vi bygger vindskjerm for å spise matpakke. Målet med utflukten var å bli kjent med utstyret og forholdene på vinterfjellet.

Slitne og fornøyde kommer vi ned igjen og fraktes til rommet vi skal sove i. Vi får utlevert en god gammel feltbåre og noen ullpledd. Jeg kunne like gjerne vært hjemme i Stjørdal på påskeberedskap eller skivakt, også snorkingen fra nabo sengen er den samme, selv om den kommer fra en araber og ikke en trønder.

En liten forskjell er det vel fordi her kan jeg nyte solen på stranden og svømme i middelhavet bare en times kjøring fra vinterlandet. Det er det ikke så enkelt å få til på samme dagen hjemme i Trøndelag.