Men det ekstreme skillet mellom fattig og rik føles så mye tydeligere her enn hjemme. Det er kanskje enklere å strekke ut en hjelpende hånd, enn å gripe etter én for å få hjelp?

Når Sosial Puls 2001; et bestillingsverk fra Norges Røde Kors utarbeidet av forskningssenteret Econ, i samarbeid med Opinion lå ferdig, viste den fem alvorlige utfordringer i det norske samfunnet. Her møter vi innvandrere i klemmen mellom to kulturer, den moderne ensomheten, voldens mange ofre, mange nordmenns ufrivillige utestenging fra arbeidslivet og kompetansesamfunnet og barna som rammes av fattigdom.

Spiralen er lett å vikle seg inn i, men kan også være alvorlig nok som enkeltproblem. Synet av sine egne – og bare sine egne fottrinn i snøen som sykepleieren møtte på sin andre visitt til den gamle damen… Alenemoren som ikke har tid til å pleie et sosialt liv, fordi jobb og barn er alt hun har råd til å prioritere… Barna som daglig, år etter år, møter på skolen og vet det ventes mobbing, slag og lukkede øyner… Små skolebarn som holdes hjemme fra skolen fordi foreldrene ikke klarer utgiftene som legges utenfor i forbindelse med skolearrangementer. -Aktiviteter som er ment for å øke deres sosiale rolle i skolen, samtidig som det pedagogiske ligger i bunnen… Hvem er taperne i det norske samfunnet? Hvor er rettferdigheten?

Gjennom Sosial Puls får vi et innblikk i store utfordringer som Norge står ovenfor. Og for Norges Røde Kors er det viktig å kunne se inn i sin egen stue, samtidig som øynene følger med ute i verden. Det blir feil kun å fremstille land utenfor Europa som trengende. Norge har så visst problemer, som krever ressurser både fra det offentlige og frivillige. Å ha ei hånd å holde i, kan være til god hjelp i påvente av offentlig støtte. Av og til er en liten utstrakt hånd alt som skal til. Og det koster så lite!
En humanitær organisasjon som tør stikke fingeren i jorda, og føle etter svakheter i sitt eget samfunn, står sterkere når den også reiser ut for å hjelpe de trengende utenfor Norge. Det er lettere å skjønne andres migrene, om du selv har hatt hodepine. Men det er vanskelig for andre å forstå at også Norge har problemer. På samme måte som det kan være vanskelig å føle andres hodepine, når en selv har en dundrende migrene… Hvordan kan et så rikt land tillate å ha så alvorlige problemer?

I Norge kan det føles urettferdig at samfunnet ikke stiller mer opp, når ressursene ligger der. Hvem kan tolerere at 70.000 norske barn vokser opp i fattigdom, 20.000 av disse som såkalt kronisk fattige. Hvem kan tolerere at 120.000 nordmenn føler seg ensomme. Den moderne norske familiestrukturen har gått fra stor- til kjernefamilie, hvor stadig flere lever som enslige. Unge som eldre. De som ikke har det nødvendige nettverket på plass, står svekket tilbake. Å leve alene kontra å leve ensom, er en ny og vanskelig vesensforskjell som ikke er enkel å oppdage…

Liten gutt, kanskje 5 – med 1 og en ½ fot og 2 krykker av tre. Hvem er han? Hvem har sendt han? Hvor bor han? Hvilken klasse burde han gå i? Hvor er hans far og mor?

Møtet med denne gutten varte ikke lenge… Det er så mange i hans situasjon, som har trekt på gaten for å tigge etter penger. Jeg, som alle andre, haster videre. Han blir stående, vaklende på ett par krykker…beende for en papirlapp nok til en brødlefse. Det er varmt i været, luften føles – og er skitten. Lukten av eksos, oljesøl, rotnende søppel og en svak odør av eksklusiv fransk parfyme (av damen som passerte) blandes – og jeg blir kvalm. Jeg snur meg for å se etter gutten. Han ser ikke meg lenger, bildet av meg er glemt. Jeg som passerte like fort og overlegent som alle de andre. Han prøver gang på gang å feste blikket til nye ansikter. Responsen skifter mellom overlegenhet, smil, slengkyss, en 1000LL, spytt og slag… Han er sliten og skitten, ansiktet har to runde store øyner som trygler. Foten er nesten like tynn som trestikkene han støttes av. Hvilken barndom gis til en femåring, som dag etter dag jages til gaten? Gaten med byens dyreste butikker, kafeer og restauranter. Hvor rikfolk samles for å snakke business om siste investeringer, høylytt og veltalende. Hvor folk slår og sparker, når han blir litt ekstra sulten og pågående i sin tigging.

Verden er en urettferdig plett, hvor medmenneskelighet og brorskap blir viktigere og viktigere…For å holde tritt med pulstellingen trenger Norges Røde Kors flere som deg. Ta med deg din beste venn neste gang du stikker eller klikker innom.