Klimaendringene vil sette preg på dette århundret og bidra til å øke katastroferisikoen i mange land.
På et humanitært forum i regi av Røde Kors ble det denne uken diskutert hvordan effektene etter naturkreftene kan begrenses og hvordan man kan hindre utvikling av katastrofer.
- Det må satses mer på tilpasningstiltak som styrker den lokale beredskapen der risikoen er størst, særlig på landsbygda og i slumområdene i fattige land, sa generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende, i sin innledning.
Politisk
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fremhevet politiske årsaker til at noen land blir hardere rammet av naturkatastrofer enn andre.
- Vi må regne med flere og tøffere naturkatastrofer. Men flere land har nå muligheten til å utvikle systemer som gjør det lettere å håndtere naturkreftene. I Bangladesh for eksempel har man bygget mange syklonsikre hus, sa Solheim.
Klimavarsel
Direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, leder FNs høynivåpanel for globale klimatjenester, som snart skal presentere forslaget til et nytt globalt klimavarslingssystem.
- Vi vet mye mer om hvordan klima vil utvikle seg på kort og lang tid, lokal, regional og globalt. Men kunnskapen når ikke frem til de som trenger det mest, derfor er et slikt varslingssystem viktig, fortalte Egeland.
Med kunnskap om klimaendringer kan blant annet matproduksjonen beskyttes hevder han, og gir et eksempel fra Kina.
- I noen tilfeller har avlinger blitt flyttet til høyereliggende områder da de var spesielt utsatte for oversvømmelser.
Redusere sårbarheten
Røde Kors samarbeider med flere Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger globalt for å redusere katastroferisikoen der sårbarheten er størst.
- Mye kan oppnås med nokså små midler. Nøkkelen er å bygge sterke lokalsamfunn, og der er den frivillige innsatsen helt sentral. Det ser vi blant annet i Pakistan der millioner nå vender tilbake til sine landsbyer som ble lagt under vann i fjor sommer, sier Børge Brende.
Men i tillegg til den lokale innsatsen trengs også politisk vilje til å ta større grep.
- Avtalen under klimaforhandlingene i Cancún om at det innen 2020 skal etableres et fond på 100 milliarder dollar i året for finansiering av klimatiltak i fattige land er et viktig skritt fremover. Nå kreves det konkrete penger og prosjekter, avslutter Brende.
Les kronikk fra Solheim, Egeland og Brende om naturkatastrofer.