Jordanny bodde sammen med moren sin i et hus i en åsside i den haitiske hovedstaden Port au Prince. Jordanny var en glad gutt, som elsket fotball, og elsket å være ute. Han var ikke spesielt opptatt av å gjøre lekser, i alle fall ikke mer enn nødvendig. Like før jordskjelvet følte han små skjelv i gulvet inne i huset, men moren, som satt på sofaen og så på TV følte det ikke. Han ba flere ganger om han kunne få gå ut, sa at de begge egentlig burde gå ut da han ikke visste hva dette var. Moren nektet ham å gå ut, sa at han bare prøvde å komme seg unna leksene. Gikk derfor og hentet han utenfor da han allikevel gikk ut. Rett etter at de kom inn igjen skjedde skjelvet.

Mor og sønn ble begravet. – Vi lå sammen og ba, forteller Jordanny. – Vi ba så lenge at mamma ble så sliten at hun sa til meg at jeg matte fortsette å be, for hun matte sove litt, fortsetter gutten.

Likt av alle

På utsiden sto tanten til Jordanny, , Eloud Derolus, og ba alle hun kunne se om å hjelpe henne med å grave sine slektninger ut. Hun visste de lå der inne.

– Jeg ba til gud at hvis han gir livet tilbake til Jordanny så ville jeg gi Jordanny et liv, forteller hun. Etter to døgn kunne hun holde ham i armene sine igjen. – På sykehuset trodde alle at han var død, og sa at vi ikke kunne gjøre noe, sier tanten. – Etter 6 timers bønn til Gud så jeg at han åpnet øynene, og visste at han kom til å overleve, sier tanten rørt. Men også de neste månedene ble knallharde. – Det var bare Jesus som hjalp han inntil vi fant Healing Hands for Haiti og Røde Kors, sier hun.

For Røde Kors støtter Healing Hands som er eksperter på rehabilitering av folk som har amputert.

De ga også Jordanny terapi. – Etter terapien har han begynt å leke mer, hoppe og gå fort og ha det gøy, forteller tanten. – Alle legene elsker denne gutten, han var alltid så modig, forteller Fiona Stephenson, hovedsykepleier ved Healing Hands, og ser beundringsverdig på Jordanny.

Trener hver dag

– Jeg har ett bra og ett dårlig bein. Det beinet som er igjen har jeg vondt i når jeg går, det er derfor jeg hinker litt. Jeg kan ikke legge vekten ordentlig på det venstre beinet på grunn av smerten, forteller han.

Men han går og trener hver eneste dag. Han løper raskere enn tanten opp trappene til huset deres, og har selvfølgelig begynt å spille fotball igjen. – Da vi var på rehabiliteringssenteret, hvor han fikk justert protesen og en undersøkelse, spilte han fotball med en annen jevnaldrene gutt. Da smilte han mye, og var som en hvilken som helst annen 10-åring, ler tanten.

Han var lenge veldig ukonsentrert, men har nå blitt mye bedre. Han begynte på skolen igjen i januar.

– Skoleadministrasjonen er veldig snille med oss,for vi har egentlig ikke penger til skolen. Jordanny følger med i timene og gjør lekser. Men han er jo mest interessert i at han snart skal begynne å spille fotball med venner på skolen.

– Hender det at han snakker om det som skjedde? – Noen ganger er han trist, han sier til meg at han er trist men skjønner ikke helt hvorfor Han har nok drømmer. Noen ganger har han flash backs, men det at han får være på skolen, at han har fremtidsdrømmer hjelper ham, sier tanten.

Langsiktig arbeid for Røde Kors

President i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv, er svært glad for at organisasjonen kan støtte opp om arbeidet med å hjelpe barn og unge som amputerte etter jordskjelvet, og er helt tydelig på at dette er en langsiktig satsing for organisasjonen.

– Røde Kors i Norge arbeider med barn og voksne som har amputert i hele verden, og det er noe vi har spesialisert oss på. Vi jobber med det i Haiti, i Colombia, i Somalia og Kambodsja. Og vi ser at dette arbeidet bidrar til å skape en fremtid for disse barna, sier Mollekleiv som også er viseformann i ICRCs Special Fund for Disabled.

– Som Røde Kors fadder støtter man også arbeidet med barn som har amputert, både i Haiti og andre steder. Det er godt å vite at et stabilt fadderprosjekt garanterer for arbeidet og oppfølgingen av disse barna, understreker Mollekleiv.

Se mer av Jordanny på artistgallaen for Røde Kors på TV 2 9. april kl. 20.00!